Killing the Angel of the House

Det er noe med Virginia. Generelt sett er det noe med den modernistiske romanen. Uansett hvordan jeg snur og vender på det vil aldri Tolstjoi eller Dickens ha grepet livet mitt på samme måte som Mrs. Dalloway og Combray har gjort. Det er klart at David Copperfield er en fantastisk bok, men den endrer ikke språket hodet mitt tenker i. Jeg våkner ikke opp om morgenen og har en Flaubert-dag, men det hender stadig vekk at jeg ikke kan gå ut av sengen fordi Marcel Proust har tatt bolig på soverommet mitt og foreslår te og madeleinekake, eller at Virginia Woolf følger meg ut og gir meg lyst til å kjøpe blomstene selv, eller arrangere selskap, for den saks skyld.

Likevel er Viriginia mye mer enn romanforfatter. Når noen jeg kjenner har slitt seg tyve sider ut i «To the Lighthouse» (jeg sier når, for det skjer stadig vekk), smeller boken i bordet og proklamerer: «Hun skriver jo ULESELIG!», finner jeg frem essayene hennes. Viriginia Woolf er kanskje vår tids dyktigste essayist, og viser at hun absolutt kan skrive godt og leselig, romanene er kompliserte med vilje.

De siste dagene har jeg vært på påskeferie, drukket litervis med te, ruslet gatelangs i en by full av snø og sol og diskutert litteratur i timesvis. Diskusjonene om litteratur blander seg sammen med diskusjonene om Livet, og i den forbindelse har Virginia et essay for enhver krise, envher annledning.

Jeg tenkte jeg skulle introdusere dere for mitt favoritt-essay som påskelesning, både fordi det handler en del om boken jeg skriver og fordi det er like aktuelt for alle kvinner idag som for hundre år siden. Det heter «Professions for Women», og er en tekst Woolf leste høyt når hun ble bedt om å si noe om kvinners utfordringer i yrkeslivet. Hun snakker om de to tingene som har vært spesielle hindringer for henne som kvinne og forfatter.

For å kunne skrive noe, må Virginia ta livet av engelen i huset, The Angel of the House. Hun må kvitte seg med den snille, selvoppofrende, lavmælte, høflige kvinnerollen som vil oppdra henne til en forsiktig, vennlig vertinne som passer på alle andre enn seg selv og ikke har noen egne høylydte, provoserende meninger. For å kunne skrive, må hun ha sin egen mening, og for å kunne ha sin egen mening må hun jevnlig myrde den smilende engelen som vil tvinge henne tilbake til en ren, høflig og dydig tilværelse. Først når engelen ikke stiller seg mellom henne og ordene, kan hun skrive. Fordi å skrive er å våge noe, å kaste seg frempå, å være subjekt og selvstendig individ.

Men selv når engelen ligger død foran henne, møter hun utfordringer. Å skrive om sex, seksualitet, følelser og kåtskap er ikke mulig i et språk som mannen har utformet. Hun har ikke redskapene til å skrive om de temaene. Her kommer hun inn på det jeg skriver bok om, selv om jeg har en faglitterær innfallsvinkel.

Vi går gatelangs i solen og snakker om språk og sex, og om hvilke engler vi dreper daglig, hvilke vi sliter med å få has på, hvilke roller som er vanskelige å slå ihjel. Virginia er med oss inn på de små caféene, følger oss rundt i påskesolen og nipper til en te sammen med oss underveis.

Ta deg et kvarter på å forstå hvorfor hun er fantastisk, og la det motivere deg til å nyte Mrs. Dalloway eller Orlando ved en senere annledning. Hun har et nytt språk du kan tenke i når du er lei av det hodet ditt bruker til vanlig, hun utvider bevisstheten din, et århundre etter sin død.

Read Full Post »

Mr. Jackson om pressebildene mine:

Mr. Jackson: Men hva er det du har i fjeset?

Virrvarr: Det er sminke, dummen!

Mr. Jackson: Hvorfor kan de ikke bare male på sånt i photoshop etterpå?

Virrvarr: Nei, du sier noe…Jeg tror greia er at man skal føle seg pen og dermed se pen ut mens bildene blir tatt. Derfor så mye sparkel.

Mr. Jackson: Vel, du ser ut som et malerskrin.

Ja, jeg har tatt pressebilder. Med masse sminke, i studio, med lyskastere som strålte som tannlegelyker rett i fjeset, og en av favorittfotografene mine bak kamera. Og likevel ser storparten av bildene ut som om Anniken holder en avsagd hagle mot meg, ikke en kameralinse. Dette blir hakket mer absurd når min kjære medforfatter er et av de mest fotogene menneskene i hele verden, og hun blomstrer siden av mitt litt paniske, stressede vesen.

Jeg har mange pene bilder av meg selv. Jeg har vært i samme studio, med samme fotograf og det har gått strålende. Problemet er når det er en «SMIL!»-situasjon, som bare resulterer i at jeg vrenger leppene opp i en absurd grimase som i beste fall kan gå for et glis og håper at dette gudsjammerlig anstrengte øyeblikket snart er over. Jeg trenger noe å gjøre, noe å distrahere meg med. Jeg er farlig dårlig på kommandoen «SMIL!» som egentlig betyr: «Se pen ut! Nå!» Jeg er farlig dårlig på å stå rett opp og ned og ta meg godt ut.

Jeg er generelt dårlig på den damegreia. Altså- jeg sminker meg og synes det er gøy. Tross alt, jeg har rød og rosa og grønn i en boks og jeg kan smøre det i fjeset. At det kan gå for å være voksent og å anstendig å male seg på munnen har gitt meg mange gleder. Men posere? Puppen ut og magen inn og store øyne og passe på at ikke jeg står i en vinkel jeg får dobbelthake? Åneidu. Det kommer i samme kategori som høyhælte sko, korte skjørt og nette, pene håndvesker- det føles som om jeg har kledd meg ut.

Ja, jeg vet at noen jenter liker dette. Jeg vet at den pene piken som står siden av meg på bildet stråler og koser seg med alt dametilbehøret sitt, mens jeg kjenner meg fremmedgjort. Jeg angrer ofte som en hund på at jeg ikke slang meg på hiphop-stilen på 90-tallet. Da kunne jeg hatt på meg baggy jeans og hettegenser og latt som om det var stilen min, ikke at jeg er en lat slusk. Jeg liker kjoler og skjørt, også, jeg bare liker ikke å leke pynte-seg-leken, jeg-er-pen-leken og alle de andre du leker mens du fotograferes til anstendige settinger.

Likevel- med over 200 bilder var det mange fine, og jeg tror det kommer til å ta seg godt ut på trykk. Vi har skrevet kontrakt med forlaget, laget presseplan, planlagt cover til boken og kost oss verre. Det er mest bra om dagen, mest fin progresjon.

Og likevel- jeg skulle nesten ønske at all jålejobben kunne gjøres i Photoshop i etterkant. Mulig jeg er enig med Mr. Jackson der ^_^

Read Full Post »

Vi trenger flere tekster til boken!

Denne gangen ønsker jeg meg svar fra alle tenkelige damer der ute. Send meg en liten tekst om forholdet ditt til kroppen din. Beskriv det over en halv side eller litt mer. Er det bra? Problematisk? Skriv fritt rundt spørsmålet. Tekstene skal brukes som personlige innspill i en tekst om kropp og selvfølelse i boken «Jentesex» som jeg skriver sammen med Maren Kristiane Solli. Boken kommer ut på Spartacus i oktober. Mail teksten til virrvarr[@]jackson[.]kz.

Read Full Post »

Lytt til pausemusikken

Jeg har andre ting å skrive enn blogginnlegg om dagen. Det er en bok som skal skrives, kvalifiseringsoppgaver som må leveres inn og nakne damer som skal tegnes. Alt skal være over i mai, og snart er det mars. Jeg har liten tid.

Jeg vil gjerne benytte annledningen til å ønske meg tekster fra alle damene der ute. Mail meg for instruksjoner, eller skriv med utgangspunkt i denne teksten. Er du leselysten og lei for at jeg er fraværende? Heng hos BloggIdol til det er ferdig og få med deg 0803-bloggen. Er du venn av meg RL? Vennligst akseptér at jeg er Fraværende fremover. Det er ikke fordi jeg ikke liker deg, det er fordi jeg har for mye å gjøre.

Kort sagt- Virrvarr er i skrive-eksil. I’ll be back.

Read Full Post »

Flink-ubrukelig-dager

Jeg er utrolig flink og talentfull og får til de mest imponerende ting.
La oss oppsummere dagen som gikk. Jeg har:

• Hoppet i sengen min så sengebena knakk.
• Skrevet 20 sider bok.
• Havnet nesten i slåsskamp med senil frognerfrue. Jeg har ingen problemer med våre nye landsmenn, det er de gamle landsmennene jeg sliter med. Nei, frue, besetningen på den overfulle kaffebaren kan ikke holde av stolen din mens du går ærend to timer. De kan heller ikke holde teen din varm mens du er ute, dessuten er det bare en kvart slurk igjen i det glasset. Nei, jeg prøvde ikke å rane deg da jeg dultet borti kåpen din på vei til plassen min. Sånn går det når man setter seg midt der folk skal gå på et trangt sted. Ja, jeg ba om unnskyldning. At du ti sekunder senrere brøler «Du KUNNE jo bedt OMFORLADELSE når du puffer meg i BAKEN?» handler om at du er senil og glemmer det du vil glemme. Når du og venninnene dine inntar hele caféen med rulatorene deres for å snakke så høyt dere kan om hvor mange «sorte, negre og pakistaaanere» det er kommet overalt, så innser jeg at husmødre fra Oslo Vest på femtitallet kanskje er det jeg liker minst i hele verden. Ok at du og alle pelskåpevenninnene deres liker å skråle riksmål alt dere greier, men dere behøvde ikke antaste den eneste personen med annerledes hudfarve i lokalet. Han satt helt stille og drakk kaffen sin, som folk flest.
• Sølt en hel gryte med nykokt ris i fanget, så jeg skollet lårene og den ene hånden min. Mr. Jackson har siden sunget «og om rumpa di er stor, kan du bruke den som spisebord», selv om jeg visselig sølte stasen i fanget, ikke på rumpa.
• Kommet videre til semifinalen i Bloggidol.
• Klemt fingrene på venstrehånd gule og blå da Mr. Jackson og jeg prøvde å sette sammen sengen igjen. Det gikk ikke, og vi måtte ta av alle bena istedenfor å sette dem på. Nå sover vi på gulvet med madrassen vår.
• Glemt avtaler over en lav sko, ikke svart på mailen din, pådratt meg uvenner i bøtter og spann og ikke hjulpet deg med det du skulle. Som en generell tendens.

Ny dag, nye flausemuligheter.

Read Full Post »

I går som kjennes som idag

 NB: Dette innlegget er Not Safe For Work.

Fordi jeg får heller ikke lagt meg, selv om det er over midnatt og jeg skriver slettes ikke nok på det jeg skal skrive på. Jeg hadde forlagsmøte idag, et av de magiske møtene der jeg både blir kjent med en ny Oslo-café og får gratis mat og drikke, fordi sånn er møteland. Jeg snakker med den snille redaktøren min og hun trekker kortet til slutt og jeg kjenner studentøkonomien puste lettet ut.

Forlaget har funnet ut at det er bedre at boken vår blir en del av bokhøsten enn at den kommer ut i januar. Så hva sier man da? Sånn bortsett fra å nikke og smile og innse at man ikke har et år å skrive den på, men under et halvt, siden trykking tar tid og all tekst bør foreligger ferdig til midten av mai.

Jeg kommer hjem og kikker på stabelen med mitt elskede universitetspensum og tenker at «Hm, ok. Det blir et travelt halvår. Lese og skrive og skrive og lese. Og tegne.» Ja, for det er snakk om at vi skal illustrere boken selv. Og jeg har skrekkelig lyst, selv om jeg vet det er mye jobb. Dermed har jeg tilbragt det siste døgnet med å tegne fitter og sexscener og andre relaterte ting. De er ikke ferdige, ikke på langt nær.

De skal digitaliseres og lagres som .tif-filer og forbedres i Photoshop, slutte å være mine skannede tusj-tegninger, mine små LETRASET-farvede finurligheter, og bli ting som kan trykkes i en ordentlig bok. Mens jeg viste frem tegningene til redaktøren min, kom kelneren bort til oss. Han spurte om vi ville ha noe mer å drikke på lett gebrokkent norsk, men stoppet som fjetret av alle tegningene av nakne, skrevende damer som lå utover bordet vårt. Han forsvant fort, og da han kom tilbake, hadde jeg skyflet alle tegningene ned i mappen min igjen.

«Hvor er de tegninger som her var?» spør kelneren. Jeg smiler og peker på dokumentmappen min. «Ah- kan jeg få se en gang til?» Jeg tar dem opp og gir til ham, klart han kan få se. Han blar og glor til øyet blir stor og vått, og redaktøren min for lengst har begynt å fnise høylydt. «Haha- vi kunne henge dem på veggen her! Din kunstner!» Han peker bak bardisken, og jeg forklarer at de er til en bok, det er illustrasjoner til en bok om temaet. Han klapper meg på hodet og kikker igjen. «Veldig bra, veldig bra.» Han glor og glor på de to oral-sex-damene på tegningen. Jeg klarer hvertfall å fascinere en tilfeldig kelner. Klart jeg kan illustrere min egen bok, tenker jeg.

Jeg har feber, får ikke sove om natten og har akkurat fått kuttet deadline’en min med et halvt år. Og det er i grunnen helt fint å være meg likevel.
Her er en liten eksempel-illustrasjon, så dere vet hva kelneren glodde på.

Dette er en av anatomi-illustrasjonene. Det slår meg plutselig at den kanskje er litt støtende å legge ut?

Sånn plutselig veldig nakent kjønnsorgan, mener jeg.

Then again, jeg har tegnet så mye sånt noe nå at jeg har blitt helt immun. Jeg synes bare det er pent. Jeg kommer til å bli livmorsfeminist i prosessen. «Aww, look at that cute, little cunt.» Der har du meg.

Så- hva tror dere? Er dette en type illustrasjoner som funker? Eller har dere satt morgenkaffen i halsen og er for flaue til å kommentere? (Ja, jeg mener DEG, Kristin! ^_^)

Read Full Post »

Vil du bidra til boken vår?

Som tidligere annonsert, skriver jeg boken «Jentesex- en 101% penisfri sexbok» sammen med Grevinnen. Jeg har fått tre typer reaksjoner på tittelen. Noen mente den kunne være mer fengende og kom med mange stilige forslag. Noen av nerdevennene mine sa veldig alvorlig: «Virrvarr- det kan ikke være 101% penisfritt. Det er en matematisk umulighet.» De siste type innvendingene gikk i rettning av «Åh, fint du skriver bok. Trist at jeg er mann, da kan jeg jo ikke lese den.»

Det siste har jeg lyst til å si bitte-bitte-litt om. Vi skriver en ikke-heteronormativ sexhåndbok som handler om jenters seksualitet og jenter som har sex med andre jenter. Det betyr ikke at en mann som har sex med en dame  ikke vil få mye ut av å lese boken vår. De eneste vi ekskluderer er homofile menn, tror jeg. ^-^

Ved siden av håndbok og debatt-delen, ønsker vi oss personlige tekster og intervjuer med jenter rundt om i hele landet. Et par av dere har meldt dere frivillig til meg på mail, og jeg vil gjerne ha kontakt med flere. Vi ønsker både tekster fra jenter som er eller har vært i et forhold med en annen jente og tekster fra alle typer jenter og damer om forholdet deres til onani.

Så- er du bifil, lesbisk, skeiv eller queer og har lyst til å bidra med historier og betraktninger fra sexlivet ditt? Mail meg, så avtaler vi nærmere. Er du rett og slett hunkjønn og har lyst til å bidra på onani-biten? Da følger du instruksjonene under. Og alt er selvølgelig Helt Anonymt. Ingen kommer til å finne ut hva du skrev eller at du skrev i det hele tatt, og alt kommer til å stå anonymisert på trykk.

Grevinnen og jeg har blitt enige om at vi ønsker oss farverike, personlige tekster der dere kan skrive fritt rundt temaet og har rett og slett tenkt å gi dere som har lyst til å hjelpe oss å gjøre boken bedre en skriveoppgave med utgangspunkt i spørsmålet under. Så sender du den til oss. Vi kommer til å bruke deler av den eller trykke den i sin helhelt, litt ettersom hvor langt du skriver. Vi setter ingen øvre eller nedre begrensning, med du skjønner sikkert at en liten erotisk roman ikke kan trykkes i full lengde ^_^

Spørsmålet lyder som følger:

Fortell om ditt forhold til onani. Beskriv følelser, fantasier, teknikker og detaljer.

Skriv løs og mail resultatet til virrvarr[at]jackson[dot]kz.

Onanerer du ikke? Passer ikke spørsmålet over for deg? Vinkle ting på annen måte- vi vil ha alle typer tekster og historier!

Read Full Post »

Lykke-blogging og et par avsløringer

Jeg sov for første gang på lenge i natt, og våknet varm og uthvilt. Det gjør ikke noe at leiligheten er kaos, at jeg er forsinket til alt, at jeg har glemt trimmen og telefonene jeg skulle ta. Jeg kjenner meg frisk langt nedi tærne. Det er så rart dette med å være flink. Jeg liker å tenke at jeg er flink til å skrive, og rett som det er, får jeg høre det også. Selv om det ofte er sarkastsisk, som i denne IRC-loggen:

13:20 @idasofie: Han Han skriver jævla mye våsk.
13:20 @idasofie: Vås.
13:20 @idasofie: _ Han
13:20 @wilhelm: Du er flink til å skrive. (c:

Spørsmålet den siste måneden har vært om jeg er Flink Nok. Grevinnen og jeg fikk antatt konsept til fagbok hos Spartacus forlag, men de ville ikke gjøre noen endelig avtale før de så at vi kunne levere. Idag morges fikk jeg en mail som sa pene ting som «Veldig lovende» og «Svært gjerne». Samt en invitasjon til å skrive kontrakt og lage fremdriftsplan. Med andre ord: Vi skriver bok.

Hva slags bok? Når jeg prater med gamle tanter sier jeg at jeg skriver om «Kvinner og seksualitet». Eller som Mr. Jackson sier: «Puling.»

(Har jeg fortalt at jeg fikk kjeft pga at jeg skrev «pule» i den første kvalifiseringsoppgaven min på Universitetet? Det kan forresten spares til en annen gang)

Arbeidstittelen på boken er «Jentesex- en 101% penisfri sexbok», og er både en ikke-heteronormativ sexhåndbok med fokus på jenter som har sex med seg selv og andre jenter og en debattbok om temaet seksuell frigjøring. En bok både til opphisselse og opplysning. I tillegg kommer boken til å inneholde intervjuer og personlige historier om forholdet til onani, partnersex og seksualitet. Om noen føler seg kallet til å sende inn stoff til oss, har lyst til å bli intervjuet eller bidra på annet vis, er det bare å ta kontakt. Jeg kommer til å poste en lengre oppfordring en kveld jeg ikke er så lykkelig slaskete. (Og ja- det er derfor jeg har spurt dere hvilke ord dere foretrekker ^_^)

Hvorfor skal vi skrive en sånn bok? Fordi vi har savnet en sånn bok, selvfølgelig (c;

Read Full Post »

Kan jeg si «fitte»?

Eller er det bedre med venusblomst? Bare «blomsten»? Venusberget? Mus?

Ja, jeg skriver om jenter og sex. Jeg trenger ord og det er vanskelig. Ordene som finnes for kvinners kjønnsorgan strekker seg fra skrekkelige middelalderbegreper som «skamberget» som gir en følelse av at du har en haug med skam mellom bena til de bluferdige som «understellet» og «nedentil». Jeg simpelthen nekter å bruke preposisjonene. «Mellom bena», «der nede», «i skrittet» er altfor upresise og lite direkte.

Vagina er tross alt bare skjeden, og det blir like lite korrekt å bruke om hele kjønnsorganet som å kalle hele stasen klitoris. Vulva, venusberget og fitte er mulige alternativer her. De inkluderer hud, hår, slimhinner, kåtskap og sensualitet. Likevel opplever jeg vulva som for klinisk og venusberget som noe vel gammeldags.

Derfor er «fitte» min favoritt. Det er det eldste norrøne ordet, det finnes i alle dialekter, det er ikke en metafor på samme måte som mus og blomst. Det er ingen litterær forskjønning eller omskrivning.

Amerikanske feminister som Annie Sprinkle og Betty Dodson sverger til «cunt», som er fittes søsterord på engelsk. Jeg er enig med dem.

Hovedproblemet er at det også er et skjellsord og at mange jenter har problemer med å relatere til det.

Frida og Venus-teamet ville bruke ordet venusblomst. Jeg har problemer med det, fordi det er utrolig reduserende. Ok om blomsten bare skal snakkes om til pent, stå i en vase og være på utstilling. Men en kåt blomst? En våt blomst? En våt fitte er kåt. En våt venusblomst har stått ute i regnet, stakkars. Tar du med venusblomsten til gynekologen? Kan du få sopp i venusblomsten? Og ikke minst- vil noen skjønne at venusblomsten er det samme som det du kalte for tissen da du var liten?

Et lite google-søk viser at det omtrent bare er Frida & co som bruker ordet. Jeg vil gjerne at 14 år gamle jenter skjønner hva det er jeg mener uten at jeg må forklare meg.

Derfor har jeg laget en lite avstemning. Gå bananas i kommentarfeltet, fortell meg hvilke ord som er bra, hvilke som er dårlige, hvilke som går greit, hvilke du kommer til å brekke deg av, hvilke du kan identifisere deg med. Og stem i vei!

Vi gir oss ikke før vi har det beste ordet!
Poll: Hvilket ord foretrekker du?

 

NB: WordPress.com er teite saker som ikke vil ha noen skikkelig poll. Trykk på linken og stem der >_<

Read Full Post »