Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Scener fra et ekteskap’ Category

Mr. Jackson: Men hva er det du har i fjeset?

Virrvarr: Det er sminke, dummen!

Mr. Jackson: Hvorfor kan de ikke bare male på sånt i photoshop etterpå?

Virrvarr: Nei, du sier noe…Jeg tror greia er at man skal føle seg pen og dermed se pen ut mens bildene blir tatt. Derfor så mye sparkel.

Mr. Jackson: Vel, du ser ut som et malerskrin.

Ja, jeg har tatt pressebilder. Med masse sminke, i studio, med lyskastere som strålte som tannlegelyker rett i fjeset, og en av favorittfotografene mine bak kamera. Og likevel ser storparten av bildene ut som om Anniken holder en avsagd hagle mot meg, ikke en kameralinse. Dette blir hakket mer absurd når min kjære medforfatter er et av de mest fotogene menneskene i hele verden, og hun blomstrer siden av mitt litt paniske, stressede vesen.

Jeg har mange pene bilder av meg selv. Jeg har vært i samme studio, med samme fotograf og det har gått strålende. Problemet er når det er en «SMIL!»-situasjon, som bare resulterer i at jeg vrenger leppene opp i en absurd grimase som i beste fall kan gå for et glis og håper at dette gudsjammerlig anstrengte øyeblikket snart er over. Jeg trenger noe å gjøre, noe å distrahere meg med. Jeg er farlig dårlig på kommandoen «SMIL!» som egentlig betyr: «Se pen ut! Nå!» Jeg er farlig dårlig på å stå rett opp og ned og ta meg godt ut.

Jeg er generelt dårlig på den damegreia. Altså- jeg sminker meg og synes det er gøy. Tross alt, jeg har rød og rosa og grønn i en boks og jeg kan smøre det i fjeset. At det kan gå for å være voksent og å anstendig å male seg på munnen har gitt meg mange gleder. Men posere? Puppen ut og magen inn og store øyne og passe på at ikke jeg står i en vinkel jeg får dobbelthake? Åneidu. Det kommer i samme kategori som høyhælte sko, korte skjørt og nette, pene håndvesker- det føles som om jeg har kledd meg ut.

Ja, jeg vet at noen jenter liker dette. Jeg vet at den pene piken som står siden av meg på bildet stråler og koser seg med alt dametilbehøret sitt, mens jeg kjenner meg fremmedgjort. Jeg angrer ofte som en hund på at jeg ikke slang meg på hiphop-stilen på 90-tallet. Da kunne jeg hatt på meg baggy jeans og hettegenser og latt som om det var stilen min, ikke at jeg er en lat slusk. Jeg liker kjoler og skjørt, også, jeg bare liker ikke å leke pynte-seg-leken, jeg-er-pen-leken og alle de andre du leker mens du fotograferes til anstendige settinger.

Likevel- med over 200 bilder var det mange fine, og jeg tror det kommer til å ta seg godt ut på trykk. Vi har skrevet kontrakt med forlaget, laget presseplan, planlagt cover til boken og kost oss verre. Det er mest bra om dagen, mest fin progresjon.

Og likevel- jeg skulle nesten ønske at all jålejobben kunne gjøres i Photoshop i etterkant. Mulig jeg er enig med Mr. Jackson der ^_^

Read Full Post »

Siden jeg er i det romantiske hjørnet idag, poster jeg en gammel Virrvarr & Mr. Jackson-klassiker til glede for nye lesere.

Virrvarr: Duuu?

Mr. Jackson: Ja?

Virrvarr: ….synes du jeg er feit?

Mr. Jackson: Neida!

Virrvarr: Nei?

Mr. Jackson: Du er den lille flodhesten min! *klyper Virrvarr i kinnet*

Flodhest

Read Full Post »

Og er jeg gift med den største parasitten av dem alle. Det mener hvertfall Larry Bringsjord, leder i Fono. Han har et krasst utspill mot Mr. Jackson i Ballade, der han sier at «Piratene er parasitter!»

Siden jeg aldri har betalt for musikk utenom konsertbilletter og en Samvirkerlaget-CD (sympatikjøp), er det sånne som meg Bringsjord sikter til i utspillet sitt. Mr. Jackson har kjøpt to CD-er i sitt liv; Emilia- Big Big World og den første Britney-singelen (grunnet coveret, kinky nok) og er ikke så mye bedre han, heller. Slemme Mr. Jackson og meg som sørger for musikkens død og undergang med våre 500 gig piratkopiert underholdningsmateriale. Det er klart- han sikter også til de millionene parasittene som sitter rundt i det langstrakte land. Til 90% av all norsk ungdom. Alle oss som er parasitter fordi cd’en er passé som format og fordi fildeling er overlegent det å gå i butikken. Folk flest er parasitter, rett og slett.

Mannen min er parasitt-talsmann i mange sammenhenger. Han har debatert i mange fora og synset på spalteplass i Dagbladet, i går synset han i Ballade og om to uker skal han debattere på by:Larm, så om noen av mine kjære lesere har tenkt seg dit, anbefaler jeg å merke seg den pene mannen min (c;Han argumenterer for hvorfor fildeling må lovliggjøres, hvofor musikere må få betalt for arbeidet sitt på annet vis enn via CD-salg, hvorfor platebransjen er en døende bransje og hvorfor dagens copyright-lovgivning er foreldet. Som røde og ranke Rødt-medlemmer er det spesielt artig med fildeling som fenomen. Det er morsomt å se at en distribusjonsmåte basert på ikke-komersiell deling fullstendig utkonkurrerer en kapitalistisk markedsmodell. For oss som har lyst på et rettferdig samfunn uten penge-økonomi der man gir etter evne og får etter behov, er fildeling et fint frampek på hvordan man kan løse fordelingen av mange goder når man bare har teknologien til det.

Da Mr. Jackson satt i debatt på Studentersamfundet i Trondheim mot samme Larry Bringsjord som nevnt over, gikk et av de beste poengene hans på akkurat det:

Larry: Men hvorfor er det musikken min som man skal dele ut gratis? Ta de sauene til Sponheim, da! Han er jo så for å dele! Vi kan dele ut dem gratis!

Mr. Jackson: Vel, om vi har en maskin der vi kan putte inn én sau og få to ut uten noen ekstra kostnad, så ser jeg ikke noe problem med gratis, ubegrenset saue-utdeling.

Mp3-filer er ikke noe det er knapphet på, men noe som kan kopieres igjen og igjen i uendelig anntall. Å si at det å kopiere noe er å stjele det er absurd. Ingen opplever det som stjeling, rett og slett fordi du ikke TAR noe konkret fra noen. Skal vi løse artistenes problem, er det ikke ved å forby den nye, fantastiske teknologien, men ved å endre vilkårene folk produserer musikk på.

Fortsett å være parasitter, folkens! Og er du i Oslo- stikk innom by:Larm og hør på Mr. Jackson!
pirater!

Read Full Post »

…selv om jeg giftet meg om sommeren. Mr. Jackson og jeg går lange turer i sludd-slaps, ser på juledekorasjoner og holder hverandre i hendene. Det fineste i verden er å ha ingen-votter og gjemme hendene i samme lomme. Å gni nesetipp mot nesetipp i vinterkulda.

Jeg pleier å fortelle folk ganske lite flatterende ting om Mr. Jackson. Som at han kaller meg breiflabb og vil lenke meg til sengen. Er du så uhelidig å være en av dem som omgås meg i RL til daglig, har du hørt nok om Mr. Jacksons motbydelige matvaner og rare dansestil. Mens Delirium ser Kent sluke kilo på kilo med klementiner, sitter jeg og stirrer fascinert mens mannen i mitt liv hiver innpå tilsvarende mengder med rosiner.

Denne posten handler likevel ikke om det. Den handler om hvor glad jeg er i mannen min.

Jeg har kjent Mr. Jackson siden jeg var 14 og han var 15, og selv om vi brukte litt tid på å bli sammen, var hele den sene ungdomstiden min å gå rundt i smågater i Fredrikstad, holde ham i hånden og kline for hver tiende meter.

Vi giftet oss så fort jeg fylte 18, det er snart tre år siden nå. Vi hadde et digert sommerbryllup i et sirkustelt i skogen. Det var over hundre folk tilstede og alle hadde med en matrett hver. I ettertid var det mitt partytriks – å si til folk at jeg var gift og 19 år og se reaksjonene deres. Jeg var kona til den langhårede slasken i hullete jeans og vi skremte alt fra bankpersonell til fulle fjortiser og bestemødre.

Å gifte meg er kanskje noe av det jeg har gjort som har sjokkert flest mennesker. «Men!» sa farmor og gjorde store øyne. «Du kaster jo bort UNGDOMSTIDEN din! Tenk på alle mannfolka du kunne PULT!» Mr. Jacksons mormor ble like forferdet over at vi giftet oss uten å ha bodd sammen først som hun hadde blitt over at Mr. Jacksons foreldre hadde flyttet sammen først uten å gifte seg først. Så mye har normene endret seg på førti år (c;

Jeg hadde tenkt å holde tale i bryllupet. Han skulle holde tale, og jeg ville ikke være dårligere. Problemet kom når jeg skulle øve meg. Jeg kom to setninger på vei, så tok gråten meg. FØR jeg stod for et publikum. FØR jeg så på mannen min mens jeg pratet. Kjære…kjære *Snufs* Nei, jeg måtte gi det opp. Så jeg skrev en sang istedet.

Hadde jeg kunnet spilt gitar, hatt en gitar og hatt et videokamera, ville resten av dette innlegget blitt film. Men jeg spiller bare klarinett, har ingen klarinett akkurat nå og kan ikke synge mens jeg spiller klarinett uansett. Dessuten har jeg ikke et videokamera. Derfor- jeg kan ikke synge-spille-fremføre denne sangen. Og alle som kjenner meg RL er nok evige takknemlige.

Melodien er Kjærlighetsvisa (ja, jeg vet det er klisjé, men alle kan den og da kunne alle synge med.) Teksten er skrevet av en 18 år gammel og veldig forelsket Virrvarr og oppsummerer forholdet mitt til Mr. Jackson.

Bryllupssang- et alternativ til tale

Vi traff hverandre på et oppstartsmøte
Hvor temaet var blodrød politikk.
Vi var ikke så flinke til å flørte,
men snakket godt på turene vi gikk.
Og litt om litt ble samtalene lenger,
Og resten, det er ingen hemmelighet.

Ref: Syng om årene som kommer,
Syng en sang om kjærlighet.

Vi ble så mye mer enn bare kjærs’ter.
Vi lekte og vi jobbet som et team.
Du lærte meg om frihet, Marx og Linux,
Langt mere enn jeg greier si på rim.
Vi bygget slott i luft og sand og lego
og skrev vårt manifest i ærlighet.

Ref.

Du fridde til meg der i Bolsjevika,
en liten strand på Utøya et sted.
Augustsolen hang gulrød over vannet,
og tussmørket, det kom med sjelefred.
Jeg hadde ikke kjent deg særlig lenge,
og svarte «ja» i øm dumdristighet.

Ref:

Du er nok ingen prins i stilfull rustning,
nei, heller mere Askeladd, tror jeg.
En gentleman med hull i frakkeforet,
som uredd skrider frem på livets vei.
Du er min lykke alle ukens dager,
i regn og sol, i gråt og lystighet:

Ref:

Så- lek sing’a long i de tusen hjem. Virrvarr er forelsket og det blir tydeligere og tydeligere jo mer snø og julepynt det dukker opp overalt. Idéen om å legge ut bryllupssangen min stjal jeg fra Petter, som la ut den fine talen til kona si for ikke så lenge siden.

Read Full Post »

Mr. Jackson: Du? Hvis jeg skulle lenke deg til sengen..?

Virrvarr: Eh…ja?

Mr.Jackson: Hvordan måtte jeg gjort det da?

Virrvarr: Eh…er det mange måter?

Mr.Jackson: Ville det blitt <a href=»Virrvarr»>Sengen</a> eller <a href=»Sengen»>Virrvarr</a>, tror du?

Ingenting er som litt dirty html på forspillfronten.

Read Full Post »

Fulgt med på Piratdiskusjonen i Dagbladet? Idag har mannen min en kronikk, og han er selvsagt lurest. Les og skriv fine kommentarer til ham. Hurra!

Read Full Post »

Vi burde lagt oss for lenge siden. Men det regner ute og det er fint å sitte sammekrøpet i sofaen og gråte sammen med Kiwifuglen.

Read Full Post »

Older Posts »