Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Nerdealarm!’ Category

Jeg har fått mye fint til fødselsdagen min for litt over en uke isden, men en på-etterskuddspresang var så bra at jeg må dele den med dere. For litt siden la jeg ut et vers jeg skrev om problemer jeg har med fine vestkantfruer. Da jeg kom hjem fra påskeferie fikk jeg følgende presang fra Andreas Tolfsen, min musikkviter-kommunist-kodeape-supernerdete venn som ser ut som Gymnaselærer Pedersen i filmen.

Han har satt melodi til Vestkant-mafian, Oslo Vestkants fruehær! Titta!

Noter til sangen

Alt virker så mye mer proft med noter til, ikke sant? Jeg har ikke sett tekst jeg har skrevet på et ark med noter siden Grevinnen og jeg skrev korverk på videregående, og selv da så ikke notene så pene ut! La oss se litt mer på hvor pent det er, hm?

Mere noter til sangen

Nå kommer jeg til den VIRKERLIG nerdete delen av posten: Tolfsen har nemlig skrevet disse notene på en ganske spesiell måte, nemlig med GNU Lilypond. Sier det deg nix og nada? Det er ikke veldig rart. For å ha fått med deg dette, må du nemlig være både musikkviter-nerd og fri programmvare-nerd, og jeg tror ikke det er så mange som er begge deler, foruten min venn.

La meg forklare det enkelt: Når du skriver noter digitalt til vanlig, gjøres det gjerne i et lukket (les: properitært) program som Sibelius. I tillegg til at programmet ikke er Free som Freedom, skriver det styggere noter enn det de gammeldagse, håndskrevne notene var. Videre kan man ikke putte Sibelius-noter i en wikipedia-artikkel eller i en CSS-fil og få pene noter som en del av html-en på nettsiden sin.

Lilypond løser dette med å lage et kodespråk man kan skrive noter i, og la være å ha et grafisk brukergrensesnitt for å skrive noter. Du kan sammenligne Sibelius med et slags Photoshop for noteskrivere, eller enda bedre: DreamWeaver. Mens noen programmer skriver koden for deg (og dermed skriver styggere, mer unøyaktig kode), lar Lilypond deg skrive notene dine slik du ville skrevet html når du laget en nettside.

Slik ser koden ut:

Koden til lilypond-notene

Og slik ser de pene notene ut:

Se, så pene noter!

Nå trenger jeg bare en venn med klaver, så skal vi forsøke å synge og spille sangen! So much fun!

Read Full Post »

Jeg lurer ofte på når pc-spill skal få kunststatus, jeg. Når det å lage pc-spill blir sett på som kreativt arbeid på linje med å skrive roman. Nå påstår jeg ikke at alle spill har en litterær kvalitet. Uansett hvor høyt jeg elsker Mario Galaxy, er det ikke litteratur. Det er i beste fall en langtekkeliggjøring av et absurd syredikt om den fete rørleggers forsøk på å samle nok stjerner til å redde prinsessen.

Ja, Mario er syreeventyret (hør så fint det ordet er når du sier det høyt!), men det er ikke litteratur. Derimot vil jeg holde fast på at å spille Final Fantasy VII og VIII ikke er langt unna å lese en litt interaktiv roman. Spill som Ico var poesi og landskapsmaleri i ett og samme spill, og mange av Terry Pratchett sine bøker har blitt gode og underholdende adventure games.

Forskjellen på spill med litterær verdi og spill som bare er «spill»,er at de litterære spillene har et plott som er bygget opp som en interaktiv historie, mens rene spill-spill handler om ren mestring av puzzles, konsepter og ferdigheter, gjerne i en konkuransse-setting.

Nå har jeg blitt introdusert for det jeg tror er den første spillnovellen jeg har kommet over, altså et spill med et komplisert plott som er spilt på noen få timer. I tillegg følger spillet oppbyggingen til en klassisk novelle, med spenningskurve og overraskende slutt.

Ja, jeg snakker selvfølgelig om fantastiske Portal. Portal, som tar over hjernen din enten du er gamer (som Mr. Jackson) eller litteraturviter (som meg).

Ta en kikk på denne filmsnutten og forstå hvorfor konseptet er fantastisk.

I utgangspunktet handler spillet om at du er en tilfeldig forsøkskanin på et stort forskningssenter som skal prøve ut en ny type portalpistol som gjør det mulig å flytte seg fra et sted i rommet til et annet ved å lage en portal mellom dem. Du går gjennom en rekke vanskeligere og vanskeligere oppgaver for å kunne stressteste pistolen i en rekke situasjoner, og det tar en stund før du skjønner at noe i forskningssenteret er galt. Veldig galt.

Konseptet Portal er uhyre enkelt. Du løser puzzles med portaler, og etter en rekke oppgaver i økende vanskelighetsgrad, er det en boss, og så er spillet slutt. Hva er det som gjør spillet så magisk?

Godt litterært håndverk, selvfølgelig (c;

Gjennom hele spillet hører du stemmen til roboten GLAdos; en mekanisk kvinnestemme som lyver, truer, skryter og kommer med vittige utspill. Du får aldri vite hvem karakteren din er, hvordan du kom dit du er, hvorfor du gjør det du gjør eller hva du kan stole på og ikke stole på. Som spiller blir du like mye testet som prøvekaninen i Portal.

Etterhvert begynner du å finne spor etter tidligere prøvekaniner, ting som er klort inn i veggen, blodflekker og rester etter leirbål. Er de ekte? Er de plantet der for å gjøre deg nervøs? Hele tiden blir du lovet kake når du kommer frem, men det er tydelig at det ikke er andre mennesker enn deg i forskningssenteret. Kontorene er tomme, og alt du hører er den strålende optimistiske stemmen til roboten i ørene dine. Portal er psykisk terror.

Hvordan skal du forholde deg til en oppgave du skal løse, når beskjeden du får lyder følgende?

«The enrichment center regrets to inform you that this next test is impossible. Make no attempt to solve it.»

Du står fanget i et rom du ikke kan komme ut av, og får beskjeden:

«If we were you, we would quit now.»

Selvsagt kan du ikke slutte ^-^

Noen ganger sier GLAdos mer psykedeliske ting, som:

«Remember, the Aperture Science ‘Bring Your Daughter to Work Day’ is the perfect time to have her tested.»

Mens du løper rundt og prøver å unngå androider som vil kosesnakke med deg og skyte deg om du kommer nær, virker denne replikken fullstendig herlig malplassert. Andre ganger forteller GLAdos deg nyttige ting, som:

«The Enrichment Center promises to always provide a safe testing environment. In dangerous testing environments, the Enrichment Center promises to always provide useful advice. For instance, the floor here will kill you. Try to avoid it.«

En periode får du også en kube som skal holde deg med selskap og du skal løse oppgaver med. For å gjøre deg ekstra glad i den, har den et lite hjerte på seg, og GLAdos sier at den skal være vennen din. Den er din «Companion-Cube». Etter at du har lært deg til å bli venner med den, må du drepe den.

Spørsmålene raser gjennom hodet ditt mens du spiller. Hvorfor er det ikke mennesker der? Vil GLAdos drepe deg? Eller vil du få kake? Vinner du eller taper du? Er det meningen at du skal greie å løse oppgavene eller prøver de virkerlig å drepe deg?

Etter å ha overvunnet bossen, avlsuttes hele spillet av et sangnummer som roboten synger, der sangteksten oppsummerer hele spillet. Svett, lettet, forvirret suges du opp i sangen, og er nesten like klok som du da du begynte å spille noen timer før.

Noe annet som gjør meg glad og lykkelig, er at begge hovedpersonene er damer. Ok at det bare er robotdamen som snakker hele tiden, og du bare kan skjønne hvilket kjønn du har når du ser deg selv i speilet, men jeg kan telle kule, ikke over-sexobjektiviserte pc-spillheltinner på én hånd.

I tillegg slipper du å bli avhengig av spill som Portal, de tar kortere tid enn å lese en bok. I motsettning til de fleste andre spill er det ikke bygget opp for å gjøre deg hekta, men for at du skal følge spenningskurven spillet bygger på, og oppleve det hovedpersonen skal oppleve; frykt, forvirring og fascinasjon.

Jeg håper at pc-spill kan utvikle seg mer i denne rettningen, og bli intressante, sterke spilleopplevelser som du kan sette av dagen til, heller enn langtråkig dreping av troll for å bli level 60.

Det ble kåret til årest spill i fjor og er innmari artig! Skaff deg Portal og forstå hvorfor jeg:

1. Må ha denne typen kake på bursdagen min.

portal-cake

2. Ikke klarer å slutte å synge denne sangen.

Read Full Post »

There’s no party like the communist party, og INGENTING kan sammenlignes med nerdeparty i it-utvalget til The Communist Party. Det er klart- det er meningen vi skal fikse ting. Lære oss nye ting og lage strategier for programvaren som driver partiets nettside. Likevel, med syv små nerder fanget i samme rom en helg, kan utfallet bli alt annet enn produktivt.

Ok, jeg har påtatt meg rollen som Tante Sofie for helgen. Ting må bli gjort, og syv små nerder har det mye morsommere med å gjøre andre ting enn det de skal. Jeg må være streng, forstår dere. Stille krav. «Skriv den funksjonen først, så får du leke med perl etterpå.» «Ikke perl med en gang?» sier den søteste lille nerden og ser på meg med store dådyrøyne. «Nei, perl er dessert.» sier jeg.

Det er store religionskriger rundt lunsjbordet. Skal det være mellomrom foran og bak punktum i koden? Og hvor mye fri programvare bruker du? «Lagrer du det i .doc-format? Det er jo PROPRIETÆRT!» «Og det sier mac-brukeren? Jeg sitter i det minste i Ubuntu!» Vi lager regler for anledningen. Det er lov å slå sidemannen om du ser at han forsvinner inn på wikipedia for å lese om obskøne ting altfor lenge. Er det ikke noe åpent terminalvindu på sidemannens skjerm, gjør han nok heller ikke noe fornuftig. Bare dask ham, det er helt greit.

Det er tusen små feil som må fikses på sosialisme.no. Hva med den masete mannen i Gjøvik Rødt? Har han fått tilgang til lokallagssiden sin? Hvem fikser nettbutikken? I bakgrunnen spilles Vømmøl, A Nightmare before Christmas og ymse julesanger. Jeg har lent meg tilbake i lenestolen og lytter til samtalene rundt bordet. Mannen min forklarer min yngste og smarteste søster hvordan GPL-lisensiering fungerer mens Andreas og Andreas leker seg i Vim og later som om de er produktive.

Mannen min har tatt på seg «12 grunner til at datamaskiner er bedre enn sex»-t-skjorten sin for anledningen, så jeg får vel ta hintet. Når den eneste mannen i rommet som faktisk HAR et sexliv fremdeles foretrekker pc’n sin fremfor sengekos, er slaget tapt.

OPPDATERT: Etter oppfordring kommer grunnene til at datamaskiner er bedre enn sex. De er ikke kjempegode, har du forslag til forbedringer kan du skrive dem i kommentarfeltet.

1. Datamaskiner er alltid utbyttbare
2. Musen sier aldri nei
3. Disketten er alltid hard, selv når man tar den ut.
4. Data-virus gir ingen sjenerende sår.
5. Du kan leke offentlig med datamaskinen din.
6. Du kan alltid trykke på ESC ved en ubehagelig situasjon.
7. Du behøver ikke finne et mørkt toalett for å ha data på jobben.
8. Det er ikke flaut å bla i datablader i offentligheten.
9. I dataverdenen er “Soft” og “Micro” positive ord.
10. Å ha dataerfaring gir deg ikke dårlig rykte.
11. Å bytte deler på en dårlig data krever ikke noen dyr eller smertefull operasjon.
12. Du kan uten noe problem gi datamaskinen kommandoer.

Det skal sies at pkt. 9 og 10. er litt tvilsomme. Nr. 12 avhenger jo om man bruker *nix eller ei.

Oppdatert 2:  Etterhvert fikk kvelden en egen teamsong, også.

Read Full Post »

Mr. Jackson: Du? Hvis jeg skulle lenke deg til sengen..?

Virrvarr: Eh…ja?

Mr.Jackson: Hvordan måtte jeg gjort det da?

Virrvarr: Eh…er det mange måter?

Mr.Jackson: Ville det blitt <a href=»Virrvarr»>Sengen</a> eller <a href=»Sengen»>Virrvarr</a>, tror du?

Ingenting er som litt dirty html på forspillfronten.

Read Full Post »

Det mener hvertfall Lenovo. IT-avisen har testet hvilke laptopforhandlere som gir deg pengene igjen om du sier «Neitakk!» til Windows Vista, og Lenovo er det eneste firmaet som ikke vil gi deg pengene tilbake for programmet du ikke vil ha. Hvorfor?

Eva Forsgren hos Lenovo: – Vi ser på det som en pakkeløsning. Man kan sammenligne det med å kjøpe en bil der man plutselig ikke vil ha motoren lenger, kanskje et dårlig eksempel, men det er sånn det er akkurat nå. Windows følger med, forteller Forsgren.

Er det rart det blir monopol? Og hvor mye kan egentlig damen om data, hvis hun synes operativsystemet kan sammenlignes med motoren på en bil?

Likevel- Vista fører til at flere og flere velger bort Windows, og hardwareprodusentene begynner å ta tegningen. Microsoftprogrammer kan ikke bare «følge med som en del av pakken» lenger ^_^

Read Full Post »

Det får jeg ofte lyst til å spørre om når venner av meg ber meg ta en kikk på den triste pc’n deres. Eller så sier jeg høyt og kanskje litt for frekt: «Hhahahaha! Herregud! Windows Vista? Kondolerer!»

Mange av Windowsbrukerne jeg kjenner er litt som røykere: «Ja, jeg vet jeg har masse virus, jeg vet det er dyrt, at jeg støtter en råtten industri og at pc’n min er mye tregere enn den trenger å være. Men det er så vanskelig å slutte. Og det er sosialt, da. Nesten alle bruker Windows. Og alt annet er jo for sånne som kan masse og sånt…»tux vs windows

Siden du nå nesten bare får kjøpt nye pc’er med Windows Vista, der nesten ingen printere, mp3-spillere eller DVD-brenne-programmer passer til, er det enda flere gode grunner til å bytte operativsystem.

«INGENTING funker mer!» skriker venninnen min og smeller lap-topen i bordet. Hun har fått Vista. En annen venn av meg oppsummerte fint: «Hva er forskjellen på et virus og Windows Vista? Et virus tar aldri kontroll over HELE pc’n din.»

Er du «vanlig» databruker (du blogger, sjekker mail, skriver ting, laster ned film og musikk, leser nyheter, redigerer bilder, spiller poker, henger på msn), er det hundre gode grunner til bytte til Linux. Revolusjonært Roteloft gir det et lite utvalg:

1: Du får Aldri virus.

2: Det er HELT GRATIS, og alle programmene følger med. Mens du til Windows må kjøpe Office separat og stjele eller betale det hvite ut av øyet for Photoshop, kommer Linux med Open Office og Gimp (godt bilderedigeringsprogram) fra starten av. I tillegg har Linux bedre film og musikkavspillere enn både Apple og Microsoft klarer å prestere.

3: Du kan kjøre den nyeste Ubuntu-distribusjonen på en mye eldre pc enn du kan kjøre Windows XP (eller Gud forby: Vista)på, fordi Microsoft har en avtale med dem som lager maskinvare til pc’er om at programmene skal være tyngre og tyngre og kjøre, så folk må kjøpe kraftigere og kraftigere pc’er. Derfor går Linux raskere.
Jeg har en button der det står «Farten dreper, kjør Windows.» (c;krasj.jpg

4: Linux gjør aldri noe uten å spørre deg. En venninne av meg som har brukt Linux hele livet, fikk seg en Windows-pc. Sjokkert ringte hun meg og fortalte at den drev og startet på nytt og oppdaterte seg selv uten at hun gav den tillatelse, midt mens hun hold på med noe viktig. «Hva driver den med? Det ba jeg den ikke om!» Sånn gjør aldri Linux.

5: Glem lang oppstartstid og restarting hele tiden. «Svusj» sier Linux når det installerer noe. Ingen grunn til å starte på nytt.

6: Å kjøre Linux er litt som å kjøpe økologisk melk. Du er med på å redusere at Microsoft har monopol. Det er en fin ting. (Apple er like kjipt som Microsoft firmamessig sett, og det koster jævla mye mere enn gratis Linux.)

7: Linux er et dugnadsprosjekt. Det betyr at det finnes mengder av artige funksjoner, feilene blir fikset fortere, og mange flere kreative hoder kan lage nye ting hele tiden. Mange venner av meg som skiter litt i data generelt, bruker Linux fordi det er flere kule skjermsparere, bakgrunnsbilder, og artige effekter du kan få.
Lyst på tusen småspill alá kabal? Det sitter folk og lager pakker på hundre stykker, et tastetrykk unna deg.

8: Nei, det er ikke vanskelig å bruke. Det ser ut som og ligner det meste du har brukt av programvare før, og du trenger ikke kunne noe ekstra. Er det vanskelig med engelsk, kan du få Linux på bokmål og nynorsk. Bestemoren min får det til. Jevnt over er det lettere enn å slite med anti-virusprogrammer og kopisperrer.

9: Ingen kopibeskyttelser. Last ned! Brenn dvd! Gjør hva du vil! Og best av alt- den hjelper deg å bryte de kopisperrene du får fra andre steder. «Denne filen skal ikke kunne spilles av her, du har ikke lov til det. Vil du gjøre det likevel? Ja eller nei?» Et tastetrykk, og den laster ned cracken for deg.

10: Den nyeste Ubuntu-versjonen, Gutsy Gibbon, kommer i morgen og den EIER alt du har sett Windows eller Mac gjøre noensinne. Se selv:

Som dere kan se, er noe av det kuleste hvor utrolig personlige og forskjellige uttrykk man kan lage. Linux kjenner ingen grenser (c;

NB: Jada, er du spillegal og vil bruke hele dagen din på Wow, er Windows XP mest praktisk. Og skal du lage film på profesjonelt nivå, trenger du Appleprogrammer. Men ellers? Da er det like kult med Windows som det er å røyke. Gå hit og bytt operativsystem idag (c;

Read Full Post »

Geeky love

Jeg sitter sammen med en venninne og diller på pc’n når det tikker inn en melding fra mannen min i innboksen.

Slik ser den ut:

jedi.png
Jeg blir automatisk rørt, rødmende og Lykkelig og utbryter «Åååååh!»

Venninnen min ser ut som et spørsmålstegn.

Hun: Det er…jedi…skrevet med rare tegn, ikke bokstaver?

Jeg: Jedi i ascii-art!

Hun: Fremdeles helt gresk.

Jeg: Dét er det nok.

Det er jo ikke så lett å skjønne at «jedi» betyr jeg elsker deg ida?
Romantiske nerder er ikke som alle andre romantikere (c;

Read Full Post »

Older Posts »