Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Folkeopplysning’ Category

Vemod spurte meg: Hva skal egentlig til for at man får spise Guds ostekake og pusle med perler hele dagen i dette landet?

Og Virrvarr er ikke gnien. Hun deler gjerne mentalsykehusets hemmeligheter med de mindre opplyste. Slik blir du lagt inn på galehus:

Ikke alle veier fører til Hvitt Rom. Det er strengt tatt seks:

  1. Fastlegen. Du bestiller legetime og sier ting som de er. (Eventuelt det legen vil høre, om du bare vil ha gratis ferieopphold på statens vegne ^_^) Fortell hvor lite du sover om natten, hvor stresset og fra deg du er, gråt en skvett og vis gjerne frem tegn på selvskading. Forklar at du er redd for å være alene, og trenger en time-out. Vips- så har du en rekvisisjon!
  2. Psykologen din. Har du en hjernekrymper allerede, er det bare å møte opp og si: «Jeg er helt på tur. Du må legge meg inn.» Vedkommende sitter med hele rullebladet ditt, og synes nok du er mye galere enn det du har skjønt selv. Du kan gråte pent, smile dumt eller rable usammenhengende, psykologen fikser det som skal til. Pakk tannbørsten og gjør deg klar til et par uker på lukket avdeling.
  3. DPS. For de unvidde betyr dette Distriktpsykiatriske senter, og befinner seg på ditt lokale sykehus. Orker du ikke vente på fastlegetime og mangler en psykolog, kan dette være en plan. Du møter opp og trekker kølapp, så skal et team med behandlere avgjøre om du skal legges inn eller ei. Ulempen med dette er at det er litt «Hvor gal er du?»-idol, og folka der skal ikke legge inn alle de har samtale med.

    Mange steder har de beskjed om å bare ta inn de sykeste på grunn av plassmangel. Her kan du velge to strategier for å «gå videre»: Enten så setter du deg i fosterstilling og hyler som en toåring i verste trassalderen, eller så pugger du svarene på alle psykiateres sjekkliste før du går. De spør alltid om det samme. Gi slipp på all verdighet og diskresjon.

    «Stemmer i hodet?» «Jess.»
    «Selvmordstanker?» «Jess.»
    «Har du tanker om å skade deg ?» «Jupp.»
    «Føler du deg verdiløs?» «Åja.»
    «Tror du at alle du kjenner ville hatt det bedre uten deg?» «Helt klart.»

    Spar de virkerlige problemene dine med spennende halliser, skyldfølelse for den minste ting og hvor abnormt lite mat du spiser til psykiateren på sykehuset. DPS må høre det DPS vil høre. Begrens deg på sånne ting som forfølgelsesvanvidd og voldelige tendenser (med mindre der er reelt). Du har ikke lyst til å sitte på isolat og ha Securitas-folk utenfor døren din døgnet rundt når du først er innlagt.

  4. Ambulanse. Denne er enkel og smertefull. Skad deg nok til at ambulansen må hente deg. Du blir lagt inn på akkuttavdelingen på somatisk, så triller de sengen din opp på galehuset når du kvikner til. Ulempe: Du kan risikere at ingen finner deg eller at du ikke får sagt fra til noen når du har skadet deg, og at ambulansen først kommer når det er altfor sent.
  5. Politibil. Er alle løsningene over for slitsomme og omstendelige? Kle deg naken, mal rumpa blå og løp en tur på Karl Johan. Blott deg for barnehagebarn. Kle deg ut som Snurre Sprett og legg deg i Sinsenkrysset. Du har enveisbillett til galehuset og en spennende tur i politibil på null komma svisj. Ikke noe byråkrati her i gården.
  6. Tvangsinnleggelse. Denne oppskriften er ganske lik oppskriften over, bare at du ikke trenger å bli utagerende. Det holder lenge at du begynner å sove på verandaen i studentkollektivet, snakke med duene og slutte å vaske deg for at noen av vennene dine skal begynne å diskutere muligheten for å tvangsinnlegge deg. Å bli tvangsinnlagt med vilje, er litt som å behandle kjæresten dårlig så han skal dumpe deg og du slipper den vanskelige samtalen. Fastlegen og psykologen kan også tvangsinnlegge deg om de synes du begynner å bli litt vel rar. Ulempe: Du har ingenting du skal ha sagt i forhold til når du vil ut av galehuset igjen. Artig: Du får kjøre politibil, siden ambulansepersonell ikke digger å hente folk som ikke vil hentes.

Da skulle det ikke være noen tvil om hvordan man skaffer seg opphold på et asyl nær deg.

(Virrvarr er fortiden litt permitert og litt galehuspasient. Det blir dårlig med kommentarsvaring fremdeles, er hun redd.)

Read Full Post »

Noen observasjoner:

  1. Du vet du er i trøbbel når du havner et sted der de fremdeles har røykerom. Nylig hjerteopererte sleper seg ut for å røyke på sykehusterassen, mens mentalpasientene har tre-fire røykerom til rådighet, trass i Dagfinn Høybråten og røykeloven.
  2. Jeg er faktisk ganske frisk. Jeg eier Snikende Ullteppe, Sumobryter-babe i magetopp, Hypokonderen med psykose og Allahs 13 (og akk så snørrete profet) i mental stabilitet når som helst. Gud ligger på isolat og er heldigvis for feit til å henge i kantinen og forstyrre meg.
  3. Flere av de andre pasientene skal også utgi bok til høsten. Den Virkerlige Kultureliten møtes på psykiatrisk. Det er bare å legge seg inn, Avil. ^_^
  4. Sykehusmat har gode og dårlige sider:
    God side: Du får sukkerfri dessert!

    Dårlig side: Desserten er sviskegrøt.

    Institusjonskokken her på huset har bare matoppskrifter fra 1950. Hvem spiser egentlig crabsticks lenger? Kålstuing? Fruktsuppe? Sagogryn? Selvsagt er det margarin og skummetmelk til alt. Eller skummet kulturmelk for de litt mer vågale. O skrekk.

  5. Alt er selvmordssikkert. Håndklærne er så små at du ikke skal kunne henge deg i dem, dusjen så kald at du ikke kan skolde deg, alle kopper og askjetter er i hardplast. Jeg er på «ganske frisk»-avdelingn. Det innebærer luksus som at jeg får ta med ting på rommet uten å bli ranskaket hver gang. Og det å få låse dodøren etter seg.

Read Full Post »

Jeg har fått mye fint til fødselsdagen min for litt over en uke isden, men en på-etterskuddspresang var så bra at jeg må dele den med dere. For litt siden la jeg ut et vers jeg skrev om problemer jeg har med fine vestkantfruer. Da jeg kom hjem fra påskeferie fikk jeg følgende presang fra Andreas Tolfsen, min musikkviter-kommunist-kodeape-supernerdete venn som ser ut som Gymnaselærer Pedersen i filmen.

Han har satt melodi til Vestkant-mafian, Oslo Vestkants fruehær! Titta!

Noter til sangen

Alt virker så mye mer proft med noter til, ikke sant? Jeg har ikke sett tekst jeg har skrevet på et ark med noter siden Grevinnen og jeg skrev korverk på videregående, og selv da så ikke notene så pene ut! La oss se litt mer på hvor pent det er, hm?

Mere noter til sangen

Nå kommer jeg til den VIRKERLIG nerdete delen av posten: Tolfsen har nemlig skrevet disse notene på en ganske spesiell måte, nemlig med GNU Lilypond. Sier det deg nix og nada? Det er ikke veldig rart. For å ha fått med deg dette, må du nemlig være både musikkviter-nerd og fri programmvare-nerd, og jeg tror ikke det er så mange som er begge deler, foruten min venn.

La meg forklare det enkelt: Når du skriver noter digitalt til vanlig, gjøres det gjerne i et lukket (les: properitært) program som Sibelius. I tillegg til at programmet ikke er Free som Freedom, skriver det styggere noter enn det de gammeldagse, håndskrevne notene var. Videre kan man ikke putte Sibelius-noter i en wikipedia-artikkel eller i en CSS-fil og få pene noter som en del av html-en på nettsiden sin.

Lilypond løser dette med å lage et kodespråk man kan skrive noter i, og la være å ha et grafisk brukergrensesnitt for å skrive noter. Du kan sammenligne Sibelius med et slags Photoshop for noteskrivere, eller enda bedre: DreamWeaver. Mens noen programmer skriver koden for deg (og dermed skriver styggere, mer unøyaktig kode), lar Lilypond deg skrive notene dine slik du ville skrevet html når du laget en nettside.

Slik ser koden ut:

Koden til lilypond-notene

Og slik ser de pene notene ut:

Se, så pene noter!

Nå trenger jeg bare en venn med klaver, så skal vi forsøke å synge og spille sangen! So much fun!

Read Full Post »

En av mange gode grunner til å ha blogg, er at man kan skryte litt av seg selv ^_^

Jeg har vært med å lage designet og html/css på de nye nettsidene til radiOrakel, Norges eneste kvinneradio, og stilsettet er basert på en tegning jeg har laget.
Så selv om bloggen min bare har et kjedelig WP-template, vet jeg hvordan man skal gjøre ting hakket mer spesialtilpasset. Jeg er bare lat.

Sidene ble langsert i går, og det ser omtrent sånn ut nå før det kommer mange nyheter på plass.

skjermskudd

Read Full Post »

Jeg har en studievenninne som er best i verden. Vi småløper fra forelesning til forelesning mens vi diskuterer alt fra Jane Eyre til Poppy Z Brite, fra anarkisme til mikrobiologi. Lykken er ikke å være enig, men å finne noen på samme nivå å være uenig med. Ett av våre gjenganger-temaer er: «Kan man lære noe som helst av Mao

Diskusjonen går omtrent sånn:

Meg: Du trenger ikke stå 100% inne for hva noen filosofer gjorde i praksis selv om du kan få noe ut av det de har skrevet.

Hun: Mao brant bøker og kastet folk ut av universitetene. Vi har bøker. Vi er på universitetet. Føkk Mao.

Som regel stopper vi her.

Likevel har jeg gått på ganske mange møter i min ungdomstid der vi diskuterte hvorvidt vi kan lære noe av Mao. Jeg har gjort meg opp noen egne tanker rundt temaet.

At kommunist-Kina ikke var en brak-suksess, noe teselskap eller et hyggelig sted å bo hele tiden er et faktum. At kulturrevolusjonen til syvende og sist førte til mer analfabetisme fordi man puttet alle lærerne på landsbygda for å pleie den lokale rismarken er heller ikke til å komme bort i fra. Men kan man avskrive en filosof og teoretiker som lesestoff med utgangspunkt i hva de gjorde i praksis?

Ta Nietzsche: Han endte sine dager som lallende grønnsak etter at han hadde klort ned sitt siste, mest innbitte filosofiske verk, Antikrist. Likevel er det mange som analyserer Nietzsche seriøst og tar ham på alvor, selv om han to uker etter å ha fullført Antikrist satte seg ned på veien og begynte å spille på slurva, for så aldri å snakke mer. Jeg har til gode å møte noen som sier i en forelesning på UiO: «Vi kan ikke ta Nietzsche alvorlig som filosof, rett etter at han skrev dette ble han klin kokos». Vi skiller mellom liv og lære hos de fleste forfattere og tenkere.

Men akk- så holder ikke dette argumentet vann når det kommer til Mao. For det første er det forskjell på Tilfeldig Tenker og Mektig Diktator når det kommer til hvordan man tolker bokutgivelser. Det er ikke som om Formann Mao måtte godkjennes av et forlag eller bestod noen eksamen på et universitet. Og det er betenkelig å ikke se på noens praksis, når en av de viktigste tekstene til vedkommende heter «Om praksis»...

Så nei- du kan ikke bare se på hva Mao skrev uten å se liv og lære i sammenheng. Skal du kunne lære noe av Mao, må du se på begge deler. (I motsetning til hvis du vil lære noe av Kant. Kant gjorde veldig lite spennende.)

Vel, hva kan vi lære av Mao?

1. Å drive gerilljakrig.

Ikke at jeg har noe behov for en gerilljakrig hjemme i stuen min akkurat nå, men skulle jeg startet en, ville jeg lest Maos millitærteori. For han var badass på gerilljakrig. Mannen min og jeg et strategispill på pc’n der vi skulle være kommunist-Kina. På den ene siden var vi konstant krig med nasjonalistkina, som dominerte store deler av landet rundt oss. På den andre siden angrep japanerne oss hvert øyeblikk. Vi satt med tre, små provinser og fiender på alle kanter og skulle leke Mao. Målet var å pælme ut nasjonalistene, japanerne og legge under seg/frigjøre/okkupere/samle (stryk det du ikke liker) hele, digre Kina.

Etter et par runder kom det frem at Mr. Jackson og jeg var skikkelig dårlige til å være Mao. De tre, røde provinsene våre ble slukt av japanere før noen fikk sagt sushi. Vi satt i stua, med historisk oversikt, litt snacks tilgjengelig og uten å risikere hverken liv eller lemmer. Likevel tapte vi så det sang. Men i virkerligheten greide den lille gjengen kinesere vi startet spillet med å danne republikken Kina. Kort sagt ville Mao eid Mr. Jackson og meg i strategispill any day. Skal du drive gerilljakrig, som f.eks folk har gjort i Nepal en stund, skjønner jeg godt at de leser Mao og kaller seg maoister.

2. Hvordan forstå filosofen Hegel.

Ja, du leste riktig. Du får mye bedre innsikt i den gamle, uleselige, tyske åndsviteren om du starter med Mao. Nærmere bestemt Maos «Om motsigelsen», der han forklarer Hegels dialektikk for kinesere som aldri har lest vestlig filosofi før. Mens Hegel må «dekrypteres» i følge Simone de Beavouir, er Maos tekst lest på en halvtime. Hovedforskjellene er at Mao har et matrialistisk utgangspunkt, mens Hegel har et idealistisk. Likevel er dialektikken den samme, selv om Mao overfører Hegels «forholdet mellom romantikken og opplysningstiden» til «det konkrete forholdet mellom bålet og en bøtte vann».

3. En del ting du visste fra før

Ved siden av de overnevnte, inneholder Maos tekster mye ukontroversielle ting. Til å være et skrekk-ikon og historisk belastet diktator, skrev han mye vedtatte sannheter og lite om hvordan spise småbarn. I «Om praksis» snakker han om hvor lurt det er å prøve ting for å finne ut om de funker. «Hvis du vil vite hvordan pæren smaker, må du ta en bit», skriver Mao, og minner mest av alt om en Mr.Lee-reklame. Når han gir råd om krigføring, forklarer han at for å få lokalbefolkningens støtte, skal du som soldat betale for maten, ikke stjele, ikke trampe ned avlinger og ikke voldta damer. Mens en tidligere kinesisk vismann ville sagt «oppfør deg pent», ville Maos versjon vært: «Oppfør deg pent, ellers får du ikke gjennomslag. Ingen liker bøller.» Andre typiske Mao-sitater med opplagt informasjon er «Ungdommen trenger mye søvn».

4. Noen ting du ikke visste fra før

Som at når du snakker om «Tredje verden», bruker du begreper fra Maos tre-verden-teori. Denne gikk (veldig grovt) ut på at du har den første verden, som er de mektigste og mest avanserte landene (Soviet og USA), den andre verden som er de litt mindre rike og litt mer underdanige landene og den tredje verden, som er den fattige og ikke-industrialiserte verden (Deriblant Kina). Denne tredelingen er fullstendig foreldet i dag, men begrepet «Den tredje verden» brukes hele tiden. Så nærme er Mao dagligtalen din.

Da regner jeg med at alle har blitt klokere etter dagens ML-leksjon. Neste time blir «10 gode grunner til å lese Marx» ^-^

Og du Tilfeldige Høyremann? Vennligst ikke kom og skrik «Fooolkemoooord!» i kommentarfeltet mitt. Det er ikke dét denne posten handler om.

Read Full Post »

Nå er det nesten nøyaktig fem år siden jeg sluttet å spise sukker, og inspirert av Esquil sin slakt av fine restauranter med mat full av sukker, tenkte jeg at jeg skulle skrive noen tips og observasjoner fra mitt ikke fullt så søte, usukrede liv.

Først: Hvorfor sluttet jeg å spise sukker? Da jeg gikk første året på vgs var jeg veldig mye syk og stresset. Vondt i hodet, konsentrasjonsproblemer, vondt i magen, vondt i alle muskler og et humør som gikk som en jo-jo. Jeg sjekket meg hos legen, men de fant ikke noe særlig.

Etter litt tips, eksperimenter og besøk hos et par alternative terapauter, forsøkte jeg å kutte sukker fullstendig fra kostholdet mitt. Plagene forsvant umiddelbart, og jeg så ingen grunn til å begynne med det igjen. Jeg fant ut at jeg rett og slett var allergisk mot sukker, selv om ikke legen min skjønte helt hvorfor.

Likevel- et fullstendig sukkerfritt kosthold bød på utfordringer. Særlig fordi jeg ikke bare kuttet ut godteriet, men også all halvfabrikata mat med bittelitt sukker i seg. På samme måte ble jeg en slitsom restaurant-kunde som ba om full innholdsfortegnelse på alle matvarene. Lenge var det eneste jeg kunne få av spiselige remedier på Narvesen ostepop og Atkins slanke-sjokkis.

Etter fem år uten sukker har jeg blitt en racer på ulike søtningsmiddler, hvordan de funker, hvilke som er best for kroppen, hva som er best til matlagning og hva slags matvarer som jeg må holde meg unna uansett. NB: Når jeg snakker om sukker, mener jeg sukrose, altså ikke druesukker eller fruktsukker. Jeg snakker om den rene, raffinerte skiten. Farin, sirup, melis, sukkerroer, you name it.

Først: Du spiser mer sukker enn du tror

Matvarer du ikke tenker på at det er sukker i, men som er like søte som hveteboller.

  • Majones.
  • Ketchup.
  • Sennep. Gjelder grov og pølsesennep, ikke Dijon.
  • Alle posesauser og posesupper.
  • Buljong, med få unntak.
  • Alle ferdigsauser på boks, fra pastasaus til Tikka Masala.
  • Alle frossen-pizzaer.
  • All ferdigpizza.
  • Alle litt grovere ferdigbrød av den billige typen, ikke loff.
  • All fruktyoughurt unntatt 0,1% fra Yoplait.
  • All ferdiglasagne, Fjordland-gryter og boksemat.
  • Grillkrydder.
  • All salatdressing.
  • Veldig mye kjøttpålegg, fra salami til kokt skinke.
  • Kaviar.
  • Leverpostei.
  • Mye snacks, potetgull, nøtter og «sunt» godis.
  • Nesten all tørket frukt.
  • Corn flakes og annen frokostblanding.

Dette er de viktigste, men listen kan fortsette mye lenger. Kunsten er å lese på alt, finne sukkerfrie alternativer eller lage selv. Løsningen blir hamstring av den ene buljongen som funker, oljebasert dressing og ingen majones eller ferdigmat.

Hva er alternativene til sukker i matlagingen?

Det finnes noen sukkerfrie produkter på markedet, og i tillegg hender det at man vil bake kake, lage syltetøy eller ha noe søtt på frokostblandingen. Forskjellige sukker-erstatninger passer til forskjellige ting, og jeg har vært borte i mye forskjellig. Siden jeg er borstkjemt med verdens beste søster og svigermor, har jeg fått alt fra sukkerfri bryllupskake, kokosboller og bringebærsyltetøy. La oss først gå gjennom søtningsmidlene som finnes i ferdigmat og hvordan de funker.

Aspartam:
Dette er Søtningsmiddelet med stor S, og det de fleste forbinner med lett-produkter. Finnes i lettbrus, sukkerfri iskrem, mye sukkerfritt løsvektgodis, drops ol. Gir ikke blodsukkerstigning, inneholder ingen kalorier, skader ikke tennene. Til gjengjeld er det passelig giftig, smaker syntetisk og fungerer som avføringsmiddel i store mengder. Aspartam funker best i brus, og det er ingen gode grunner til å drikke lettbrus. Greit å styre unna.

Maltitol, maltose:
En avart av maltsukker som er mye mer vanlig i sukkerfri sjokolade og kjeks. Får du sukkerfri konfekt fra Glassmagasinet eller ymse belgiske produsenter, er det dette de inneholder. Maltitol smaker godt, litt mer brunt sukker enn vanlig sukker, og er ikke så ille for kroppen som aspartam. Det gir ikke blodsukkerstigning og er ikke noe problem for tennene. I større mengder funker likevel også dette lakserende, så ikke spis for mye. Du vil ikke tilbringe kvelden på do.

Sucralose:
En avart av sukker som smaker utmerket, men ikke gir blodsukker-reaksjoner og skader ikke tennene. Sucralose brukes i den ene, nye typen Cola Light, i sukkerfri youghurt og i den sukkerfrie ketchupen. Ganske nytt stoff, så man vet ikke alt om hva slags effekter det har på kroppen. Likevel har nye undersøkelser hintet om at dette er vel så skadelig som aspartam, så det kan være greit å være forsiktig.

Xylitol, sorbitol, kjært barn har mange navn:
Tyggis-søtningsmiddelet kommer trebark og er ikke skadelig i små mengder. Det fungerer heller ikke avførende. Til gjengjeld er det håpløst i så mye annet enn tyggegummi og pastiller. Brukes også i noen typer tannkrem. Du har sett reklamen- det er ikke farlig for tennene (c;

Druejuice:
I disse dager dukker det opp flere og flere sukkerfrie syltetøy-løsniger, saft og juice-typer som er sukkerfrie, men tilsatt druejuice. Dette påvirker blodsukkeret ditt på samme måte som frukt ville gjort, men er ellers sunt, bra og fullt av antioksidanter. Det beste alternativet til sukker, selv om det ikke funker til så mye annet enn frukt-produkter.

Fruktose eller fruktsukker:
Fedon Lindberg-alternativet er bedre for tennene og gir lavere blodsukkerstigning, men inneholder fremdeles kalorier. Dermed er det ikke «sukkerfritt» i vanlig forstand, og ikke sunt på noe vis. Fruktose ligner mest sukker på smak, og du får utmerket sjokolade, kjeks, marsipan og regelrett godis med fruktose som søtningsmiddel. Et godt alternativ til unaturlige søtningsmidler, men vær klar over at dette ikke er slankemat på noe vis. Ingen lakserende effekt er dog et pluss.

Vel- dette er de vanligste sukker-erstatningene du møter på i ferdigmat.

La oss ta en kikk på produktene du kan bruke i ditt eget kjøkken (c;

Diabetes-sukker:
Det finnes aspartam til hjemmebruk, enten til å ta på grøten eller lage desserter med. Går du på Grete Roede-kurs lærer du å bruke dette i mange sammenhenger. Problemet med aspartamen til heimebruk er, ved siden av helse og smaksproblemene som er nevn ovenfor, at det er en veldig dårlig bindemiddel. Skal du bake og brase, hverken oppfører det seg på samme måte som sukker, det smelter ikke skikkelig på grøten og har en metallisk ettersmak. Kort sagt- sukkettsmak på alt.

Honning:
Jeg reagerer ikke på honning, og bruker det til te-søting og baking. Du kan bruke flytende honning der andre ville brukt sirup. Det karamelliserer og oppfører seg omtrent som sukker. Dette er hverken bra for tennene eller forhinderer blodsukkerstigning, men inneholder flere næringstoffer og er «sunnere» enn raffinert sukker. Kan brukes som alternativ i de sammenhengene du vil unne deg noe som smaker godt.

Fruktose:
Dette funker definitivt best i matlagingen. Du kan erstatte alle sukkeret med like mye fruktose i alle kakeoppskrifter der ikke sukkernivået overskrider en tredjedel av oppskriften, ha fruktose på grøten og lage syltetøy med det. Svigermor har masse oppskrifter med fruktose, og det er svært lite vi ikke har greid å lage sukkerfrie alternativer av. Hovedproblemet er kaker som skal bli sprø, da fruktose ikke er et like godt bindemiddel og brenner på mye lavere varme enn sukker. Glem småkaker, kjeks, karamell og knekk. Og sjokoladekake. Glem cremé brulé og karamellpudding. Hveteboller, marsipan, bløtkake, krydderkaker og vafler funker derimot utmerket.

Stevia:
Dette geniale søtningsmiddelet finner du ikke i ferdigmat andre steder enn i Japan, da det er forbudt i EU. Steviaplanten smaker så søtt at et bittelite blad på tungen sprenger din definisjon på hva søtt er. Dette er det mest geniale søtningsmiddelet fordi du kan ha bitte-bittelitt i noe og oppnå samme søthetsnivå som noen desiliter sukker. Hovedproblemet er at det ikke fungerer som bindemiddel og at du må smugle din egen steviaplante og fremstille det selv (Hei Marthe! Hei svigermor!).

Stevia er nemlig sett på som et farlig, ulovlig middel innenfor EU. All forskning jeg har lest på området virker som om det kommer av at aspartam-mafiaen ikke har lyst til å miste markedsandelen sin. Stevia skulle visstnok fremkalle sterilitet hos rotter etter at de hadde fått avsindig store doser, men siden en knivsodd er nok til en dessert, er dette ganske ute av proposjoner. De fleste søtningsmidler er vel så skadelige i stor dose, og stevia er ikke et potensielt avføringsmiddel. Vil du ha din egen potteplante du kan eksprimentere med? Ping Marthe, hun har stiklinger.

Vel, dette var en liten oppsummering av hvordan jeg lever sukkerfritt. Siden det ble veldig langt, kommer «Steder i Oslo du kan spise sukkerfritt» i en egen post.

Hurra for meg som fyller mitt femte sukkerfrie år. Eller noe i den stilen.

Read Full Post »