Jeg har sett The Secret, og jeg fikk gåsehud. Ikke av beundring, men av skrekk og 
frustrasjon. La meg være klar og tydelig fra starten av: Hvis jeg ikke hadde kjent folk som åpent var nyfrelste og promoterte The Secret, ville jeg sukket og stønnet og smilt oppgitt over dette konseptet som jeg ville gjort av en hvilken som helst annen skrullingsekt- «Få bedre liv ved å spise gulrøtter og snakke med plantene dine»- alle kvinner er reinkarnerte gudinner-finn din indre urkraft- bøker som finnes der ute. Nå har det nådd en vennekrets nær meg og jeg er veldig, veldig lei.
Problemet er at The Secret er i ferd med å bli et populærkulturelt fenomen, og jeg har tenkt å skrive litt om hvorfor boka/filmen er:
1. Vås
2. Jævla skadelig.
La meg forklare konseptet i veldig korte trekk: Verdens mektigste har alltid kjent til The Law of Attraction– en «naturlov» som går ut på at alt du tenker, føler og ønsker deg kommer til deg. Universet er en ånden i Alladins lampe, bare at denne ånden ikke har noen begrensning på antall ønsker du får oppfylt. I følge The Law of Attraction former verden seg etter dine tanker og følelser og gjør at om du tenker at du er rik, vil du bli rik. Om du tenker at du er frisk, vil du bli det. De fleste mennesker bruker all energien sin til å tenke på hvordan de ikke vil ha det, og får dermed det de ikke vil ha. Visualiserer du jevnlig det du ønsker deg, fikser universet resten. Om du klarer å være lykkelig, vil du fortsette å være det, fordi du blir en lykkemagnet. Livet skal være lett, og din instilling føkker det opp. Len deg tilbake, visualiser lykke, vær takknemlig og bruk universet som din personlige postordrekatalog. «Dette vil jeg ha», skal du si. Så vil universet gi det til deg.
Høres fantastisk ut?
Hvorfor The Secret er vås
Se filmen, så skal vi se litt på hvor vås dette egentlig er.
Ok, filmklippet taler jo for seg selv. Jeg beklager, men skuespillere som smiler, flashy effekter, mystisk musikk og en bunch med forfattere av livvstilsbøker som forteller om hvor magisk dette er, er ikke det som overbeviser meg i utgangspunktet. «Metafysikere», «filosofer», «lærere» og «forfattere» som viser seg å stå bak ulike newage-tjenester og ikke har formell utdannelse er ikke ekspertgruppen jeg pleier å forholde meg til. Likevel er det mye mer her som lukter svidd enn solbrune «livsveiledere» som forteller deg hvordan du skal leve livet ditt.
Det første er det inntrykket de forsøker å gi om at The Law of Attraction er en naturlov. Litt research, og du finner vitenskapsfolk som hyler over konseptet. Selv om folka forsøker å fremstå vitenskaplige, er dette religion. Ja, man KAN si at alle mennesker er energi på et kvantenivå, betyr ikke det at våre tanker former omgivelsene våre. The Secret har to påstander, hvorav det ene er delvis sant og det andre er vissvass. Sjå no:
Først: Du endrer deg selv ved å endre innstilling.
Her har de et par gode poenger. Klart placebo funker. Klart du får et bedre liv, om du klarer å overbevise deg om at du har det. I tillegg mener mange moderne biologer at hvordan du tenker, former strukturene i hjernen din. Tenker du mye på at du er syk, lager du tankemønstre som er vanskelig å komme ut av. Folk som er tungt deprimerte, har ofte tenkt faste kjemiske strukturer i hjernen sin. Å tenke positivt, ha en åpen innstilling og tro på deg selv er som regel en fin oppskrift på å ha det bra, så lenge alle matrielle forhold ligger til rette for det. Og det er med dette vi går over på den andre påstanden:
Du endrer verden ved å endre innstilling.
I følge The Secret kan du visualisere deg ut av fattigdom, dårlige levekår, en kjip jobb, krig, sult og nød. Beklager, men det er HANDLING og ikke følelser som endrer verden. For å ta et nærliggende eksempel. Jeg lager tegneserier. Om jeg legger meg ned og tenker på hvor flink jeg er til det, lager jeg ikke en ny og fantastisk tegneserie. Derimot kan jeg sikker føle meg bedre og så gå og lage noe bra, men dette er KORRELASJON, ikke KAUSALITET. Mine følelser mekker ikke serier for meg. På samme måte som det å tenke at man har penger, faktisk ikke gir en mer penger. Om jeg vil ha en frisk kropp, hjelper det mer å trene enn å føle. Hvordan skal en overvektig person føle seg ut av fedme? The Secret sier at vi ikke skal spørre «Hvordan» ting skal skje, det skal universet fikse. En gammel vri på at Guds veier er uransakelige, her forkledd som vitenskap.
Ok, sier du. Det er tydelig at det er ugler i mosen her. Men hvorfor er det skadelig?
Hvorfor The Secret er jævla skadelig
1. Skyldplassering
Har du mistet noen i bilulykke? Døde barnet ditt i krybbedød? Ble landsbyen din vasket vekk av en tsnuami? Har du en kjip, underbetalt jobb? Ble du voldtatt? Slo foreldrene dine deg som barn? Ble du ranet? Brant huset ned? Fikk du kreft?
Dette tiltrakk du i følge The Secret. Bare du og din egen innstilling kan klandres for all skiten som har skjedd i livet ditt. Får du ikke til å visualisere millionen du skulle tjene? Du prøver ikke hardt nok. Får du ikke bilen du drømmer om jevnlig? Du har nok ikke stilt deg inn på riktig frekvens. Kort sagt- har du det kjipt, er det din feil. Får du ikke til å bruke oppskriften til å fikse livet ditt, er det også din feil. Jødene i konsentrasjonsleirene var skyld i det selv, de sultne barna i Afrika mangler ikke mat pga vestlig imperialisme, det er fordi de ikke klarer å se for seg maten de skal spise. Og ikke bare det- dette konseptet oppfordrer folk til å ikke engasjere seg i problemer.
2. Passiviserende og destruktivt
Nei, du skal ikke være mot krig, rasisime, vold, fattigdom, kapitalisme og miljøødeleggelser, fordi du får mer og mer av det du er mot. Ikke engasjer deg politisk, fokuser på hvor bra du har det. For et klasseperspektiv, i grunnen! Du må være ganske rik, ressurssterk og lykkelig for at du skal kunne glede deg over hvor flott du har det. I tillegg er hele The Secret blind for at det finnes undertrykkende forhold. De 1% rikeste i verden er det fordi de kjenner hemmeligheten, ikke fordi de utbytter andre. Er du diktator i et lite land, er det fordi du visualiserte deg dit, eier du halve hjemlandet ditt er det fordi du er så flink til å se for deg ting. Soldatene du brukte til å meie befolkningen ned med fikk du i presang av det snille universet. Hva med miljøperspektivet? Det er jo ikke nok til at alle kan visualisere seg til et Donald Trump-nivå selv om konseptet hadde funket? Tøys, sier The Seceret. Universet vil lage mer og mer rikdom til dem som vil ha. Knapphet er folk sin egen feil. Ikke klag, ikke kritiser, ikke engasjer deg, ikke gjør opprør. Tenk på hvor rik du vil bli, og få masse skyldfølelse om det ikke fungerer bra nok.
I tillegg har boken masse gode råd. Bekymret over gjeld? Begynn å oppføre deg som du ikke hadde det. Ikke lag en plan. Ta et kortsiktig lån. Du blir yngre om du tror det selv, ingen grunn til å trene. Har du et rusproblem? Ikke fokuser på det, lat som om det ikke var der, så forsvinner det.
Kort sagt- beskjeden er: Ikke tenk, føl. Ikke spør hvorfor, tro. Ikke legg merke til problemer rundt deg, så forsvinner de. Alt er din egen feil. Får du det ikke til, er det også din feil. Dette er den store Hemmeligheten, pent innpakket og her for å ødelegge livet ditt.
Den eneste skikkelige hemmeligheten her, er å formidle et så hårreisende budskap så det blir en kassasuksess.
Jeg er helt enig med deg, dette er skummelt. Skummelt fordi så mange går på det, og synes det er interessant. Og skummelt av de grunnen du nevner ovenfor. Når det er slik man forstår verden, er det jo ingen grunn til å hjelpe andre. For enhver kan jo kun hjelpe seg selv, ikke sant?
Alle mennesker har ansvar for seg selv, og det er klart det kan hjelpe på mye å ha positiv innstilling og stå-på-vilje. Men her trekkes det så mye lenger, og konsekvensene av det som sies er nok til å gjøre meg kvalm.
Så nok en gang, vel talt!
Flott, Virrvarr. Jeg kan ikke hjelpe for det, jeg blir så glad når noen tenker som jeg. Her om dagen leste jeg om en fyr som trodde han hadde snappet det store, flotte huset sitt foran andre kjøpere fordi han tror på The secret. Jeg spyr!
Takk for at du også setter ord på de politisk passiviserende sidene ved dette (ekle) fenomenet.
Jeg var frelst av denne teorien for 10 – 11 år siden, det høres jo så fantastisk ut, men ja, etterhvert så gikk det opp for meg at det ikke helt henger på grep. Blant annet skyld spørsmålet som du tar opp og også det som livetleker tar opp.
Hva om alle potensielle kjøpere av det huset trodde 100% på the Secret?
Og man kan jo ikke gjøre seg selv ansvarlig for hva andre gjør, f.eks. tenne på huset ditt.
Denne teorien fungerer helt greit til noe ordentlig fælt skjer, og da det skjer, så blir man redd for å bli redd eller bekymret, for uffameien, noe mer fælt kan skje.
Nå helte du en kald bøtte nedover ryggen min, Pia! Jeg har bare sett boka på bokhandelen og sånt, jeg ante ikke at det var galskap på den måten. Men på den andre siden er vel verden full av sånne psycho teorier som jeg ikke vet om. Innbill deg at det ikke finnes og så forsvinner det My Ass.
øhm Ida, Pia, Pia, Ida. Jajajajajaja. Jeg mente Sofie, så klart.
Flopsy: Takk. Det nifse er jo at å tenke positivt og visualisere er sunt i små posjoner, men grunnprinsippene her er helt bestialske
Livetleker: Var det seriøst noen på TV som sa det? Eww- tydelig det er på plass med litt motpropaganda…
Kristin: Law-of-attraction-avhopper? Teorien har eksistert en stund, har den ikke? Klart det er en fin idé at alt du må gjøre er å tenke, men det henger slettes ikke på grep, nei (c;
Unge Storalm: Haha, Pia, Ida, Sofie, Ida Sofie, lett skal det ikke være.
Men ja- den er knallpsyko. Og markedsført med samme styrke som DaVincikoden.
Den boka jeg leste er fra 1982, så det er gammelt nytt, men det er vel den som visualiserer sterkest som får suksess, er det ikke 😉
Jeg tror det er himla enkelt å hoppe på noe slikt når man kanskje ikke helt ser noen ordentlig løsning på ting, eller når man leter etter håp av noe slag.
Det er fint og greit alt dette med å ha tro på seg selv, at man kan få til noe. Men det er som du sier, det hjelper så lite om jeg får en visjon om et kuult bloggdesign, og til og med vet at jeg kan få til, om jeg ikke setter meg ned å faktisk koder dette. Inntil da er det bare en ide.
Nei, jeg tror det har svirret i livsstilsbokland ganske lenge.
Synes kodeeksempelet ditt er en fin virkerlighetstest, jeg. Funker det ikke i den praktiske hverdagen, spørs det om det funker på kjærleiken eller pengebeholdningen, heller…
Jeg har sett filmen flere ganger, og jeg er forsåvidt enig med deg i din kritikk når det gjelder makt-aspektet for hvor ansvaret for tingenes tilstand legges. Jeg synes også filmen i altfor stor grad fokuserer på muligheter for «alle» med det utgangspunkt at «alle» bor i USA og har en tilsvarende livsstil og økonomisk fokus som er stereotypien man gjerne lager seg av amerikanere.
På den annen side er ikke budskapet i filmen kun visualisering, den snakker også vesentlig mye om handling og det å ta ansvar for den situasjonen man er i. Hvis man legger til side den fordummende og farlige holdningen om at man tiltrekker seg all verdens elendighet og er skyld i faenskapen selv – og heller ser på hvordan man oppfordres til å sette pris på det man _faktisk_ har, finne lykken i det små, fokusere på fremtidige løsninger og det å ta ansvaret for livet sitt uansett hvilken situasjon man måtte ha havnet i, ja så har denne filmen en del gode råd.
Man trenger jo ikke blindt å tro på alt som sies som om dette er en religion, men la seg inspirere av det som faktisk er nyttig. Man trenger ikke tro at det er krefter i Universet som leker ånden i lampen, men man kan begynne å tenke i dynamikk mellom mennesker. Et smil til andre har en tendens til å genere flere smil og gjør dagen bedre. Det bringer deg ikke ut av fattigdom eller hindrer tsunamier, men det kan føre til en latter som etter sigende skal forlenge livet. Iallfall blir akkurat den dagen muligens litt bedre.
Det er jo et kjent begrep dette med den onde sirkel, hvor nedstemthet og oppgitthet hindrer mennesker i å løse floker fordi man fokuserer på problemer i stedet for på løsninger. Det betyr ikke at man er skyld i hvordan man havnet i et problem, men det er likevel ingen andre enn deg selv som vil ta ansvaret for å få deg ut av det…
Så, skrell bort den religiøse delen med universet, pengefokuset (som jo bare egentlig er et verktøy for å fikse andre ting) og skyldspørsmål, så er det enkelte saker i denne filmen man ikke bør avfeie så lett likevel..
Jeg må bare bøye meg i støvet for en fantastisk analyse her! Synes at du har vist klart og tydelig her hvor skadelig slike selvhjelpsbøker kan være.
Tiqui: Jeg synes egentlig de tingene du skisserer er ganske langt fra de tingene de snakker om på filmen. Å lage en «Tenk positivt»-film er noe ganske annet enn å lage en film om en naturlov som gjør at du tiltrekker deg det du tenker på.
Ja, det kan være sunt å fokusere annerledes om du vil løse et problem, og så lenge problemet er relatert i deg, kan du fikse det ved å endre innstilling. Likevel- konseptet om å ikke stille spørsmål, og la universet fikse…Skulle filmen og boken inneholdt det du skisserer, måtte den ha vært skrevet veldig annerledes.
Ved å presisere at dette er en naturlov, er de langt over stokk og stein for hva som er realistisk…
Serendipitycat: Åh, nå ble jeg glad 😀
Virrvarr: Ja, du har helt rett i innvendingene mot å ikke stille spørsmål, skyldfordelingen og det å stole på en kraft utenfor seg selv (Universet). Disse aspektene går over stokk og stein. Filmen kunne med fordel droppet slike elementer, og du har helt rett i at med en altfor bokstavelig og blind tro på filmen kan man lett bli overbevist om en passiv holdning til andres problemer og manglende engasjement for felles utfordringer i verden. Det har jo vært eksempler i historien på flere som har fremmet den type skadelige holdninger med vitenskaps-argumentasjon (jmf Malthus om befolkningsvekst og katastrofer og Oscar Lewis om fattigdomskultur som begge har blitt brukt til holdninger om ikke-intervensjon når mennesker strir med problemer som de overhodet ikke har kontroll over.)
Det sagt, så eksisterer også det innholdet jeg skisserer i filmen, men det har vel lett for å forsvinne i alt pengepratet og de høytsvevende magiske ånde-sammenligningene.
Jeg er enig i at for å få frem det som kan være til nytte, så burde filmen være laget annerledes. Det er vel ingen tvil om at filmen er laget for å realisere filmmakerens egne ønske om et visst pengebeløp?
Mitt eneste poeng er at selv om man er kritisk til filmen – noe jeg også er (jeg vet ikke om jeg fikk frem det i første kommentar), så utelukker ikke det at man kan trekke ut enkelte fornuftige saker også. Du nevner jo noen fornuftige poenger, men det er altså litt flere enn som så.
Med andre ord: Hvis man er i stand til å tenke selv og være sunt kritisk, så er ikke filmen så skadelig. Hvis man derimot ikke er i stand til å tenke selv, så er man jo ikke bare et lett offer for dette salgsfremstøtet, men også for langt verre fanatiske overbevisninger…
Man kan finne fornuftige meninger i de fleste meningsbærende bøker. Det betyr ikke at bøkene er fornuftige. Hovedpoenget i The Secret er som Virrvarr skisserer, og er skadelig. De som tror på det de leser i The Secret (eller ser på filmen) blir skadet og ødelegger for seg selv gjennom fornektelse.
Det finnes en mengde andre selvhjelpsbøker som tar gir bedre råd, deriblandt også noen som fokuserer på å endre innstilling. Men jeg har sjelden vært borte i en så fjern og åpenbart skadelig teori som «The Secret».
Jeg har ikke sett filmen enda, men takk for at du i alle fall setter ord på det jeg mener om fenomenet.
Det blir som å si til ei som er kreftsjuk, fattig og sulten at problemet er at hun ikke tenker positivt nok.
Oh yes.
Jeg visste ikke om denne filmen eller denne ideen «The secret», så takk for kloke ord om dette, Ida.
Jeg kjenner jo igjen noe av logikken (og hva denne logikken gjør med mennesker) fra enkelte religiøse miljøer der det klart forkynnes at om du bare tror nok, eller ber nok, eller gir nok penger til menigheten blir du frisk av sykdommen din. At du er syk fordi du er en synder.
Jeg blir sint når jeg tenker på alle de menneskene som bruker opp alle pengene sine på sånne menigheter, i håp om å bli kvitt kreft eller andre alvorlige sykdommer. Mennesker som blir påtvunget masse skyldfølelse i tillegg til den sykdommen de har.
På det du skriver skjønner jeg at The Secret går enda lenger enn disse menighetene – og om det er sånn at folk rundt deg tror på dette, forstår jeg godt at du reagerer.
Tidlige religionshistorikere mente at magi var en av de tidligste formene for religion (eller en forløper til religion) og at det dreide seg om menneskets ønske om å kontrollere verden, til forskjell fra mer avansert religion, der mennesker i større grad underkaster seg gud(enes) vilje. I tillegg skulle magi alltid være individuelt, ikke kollektivt.
De tok nok feil, men denne filmen får meg nesten til å begynne å lure 🙂
Tiqui: Jeg er også enig at grunnbunnskapet ikke er så dumt, men som du også nevner, det var dette med å tenke sjøl. Klare å skrelle vekke idiotien og sitte igjen med hva som faktisk er nyttig og bra.
Jeg er sjøl av denne typen som kan bli rimelig passiv når jeg ikke har peiling på hvordan jeg skal løse ting, så jeg tror egentlig det var en av grunnene til at dette appellerte så mye til meg.
Tiqui: Joda, jeg er ikke uenig i at noen av grunnprinsippene om å være takknemlig og tenke positivt er gode ting når man ser dem separat. På samme måte som nestekjærlighet og tilgivelse er gode ting i en ellers skrudd religion som kristendommen. Elsk din neste, men vær klar over at vedkommende er fortapt om hun ikke tror det samme som deg. Enkeltelementene kan være bra, men jeg tror fremdeles helheten er skadelig. Oppegående folk klarer å hente ut det de vil ha uansett, å svelge The Law of Attraction som vitenskapelig er hovedproblemet her.
Marthe: Du blir sittende litt sånn «Basis-overbygning. Ja, klart du kan tenke-føle-visualisere ut av basis, du.»
Lene: Ja, The Secret er mindre inkluderende enn fundamentalistisk religion på enkelte områder. Kristendommen og Islam tar de svakes parti. Her kan de svake skylde seg selv, lizzom.
Lars: Ja, ikke sant? Magitankegang er ikke så fjernt fra dette opplegget.
Kristin: Ja, jeg kan skjønne at der appelerende og at man kan trekke ut sin egen ekstrakt av det meste for å fikse ting i eget liv. Likevel – jeg tror en «Skal du ha noe gjort, må du faktisk gjøre det.»- selvhjelpsbok ville vært vel så konstruktivt. Ikke for det- jeg tviler ikke på at folk får det mye bedre om konsekvensene fra filmen er at de tenker litt mer positivt og er blide. Problemet er jo om de tror at et visjy-vosjy-univers skal løse problemene deres.
Takk til virrvarr for en veldig nyttig og viktig gjennomgang! Har lest om dette i allers, og tenkte at det bare var en annen sånn «tenk deg glad» teori. Men at det er så hinsides som det du forklarer over, ja det visste jeg ikke. Så takk for at du klargjør saken!
Manista: Yay, tusen takk! Jeg visste ikke at de hadde skrevet om den i Allers, men det var bra du fikk litt ut av det her. Å tenke seg glad er en ting, denne teorien har et ganske skremmende grunnlag utover det.
Mastina, skal det stå 😛
Veldig interessant og god analyse! Jeg ser at Tiqui har vært inne på noe som jeg også har oppfattet fra The Secret, nemlig at dette ikke kun handler om sitte på rumpa og føle/tenke – og så skal man få det opp i henda. I filmen er det f.eks. en mann som snakker om at han fokuserte på at han ville ha 100.000 dollar. Han fokuserte på dette hver dag, og så fikk han plutselig en forretningsidé (et bokprosjekt) som han satte ut i live… og han oppnådde å tjene inn det ønskede beløpet. Det blir understreket at det handler om at når man fokuserer positivt på noe man ønsker seg, så finner man lettere måten å oppnå det man ønsker seg på også. Så akkurat den biten er jeg ikke enig med deg i, jeg føler ikke at de sier at man bare skal få ting helt magisk bare fordi man tenker nok på det.
Eksempel: Hvis jeg føler meg for tjukk og tenker mye på det, tenker på at ingen vil ha meg, at ingen liker meg osv. så blir det en hjernevasking av meg selv som ikke gjør noe godt. Tenker jeg derimot at jeg vil gå ned i vekt og får et positivt bilde på det, så vil jeg lettere gå inn for det og gjøre de grep i livet mitt som kan føre til dette. Und zu weiter. Ganske logisk, akkurat den biten og slett ingen «nyhet» som the secret-gjengen vil ha det til.
Ellers har jeg kommet fram til det samme som deg når det gjelder dette med budskapet om at man er sin egen lykkes smed og hvis man ikke oppnår det man fokuserer på, så har man skyld i det selv. Det tar jeg sterk avstand fra, for man kan ikke styre hva f.eks. andre gjør mot deg. Blir man ranet/voldtatt eller blir alvorlig syk/opplever dødsfall i familien etc. så handler ikke dette om at man har fokusert «feil». Men skal man følge tankegangen i filmen så er det fort det man kan sitte igjen med følelse av.
Filmen har dessverre altfor mye fokus på penger og materielle ting, og på den måten traff den ikke så godt hos meg.
Jepp, dette er virkelig prototypen på «magi» slik blant annet Frazer og Durkheim definerte det. Men det er neppe spesielt forhistorisk, men et typisk eksempel på «individualisert» religion og generelt ikke veldig annerledes enn mye annen New Age-tenkning.
Men jeg tror også Lothiane har helt rett. For en person som virkelig tror på dette vil det sannsynligvis fungere svært bra. Akkurat som at den selvfornektende, gudselskende kalvinistiske moralen førte til en voldsom produktivitet på 1600 og 1700-tallet.
Derfor skal man være forsiktig med å (for)dømme sånne fenomener selv om man kanskje ikke tror på det selv. Jeg tror også svært få vil velge å adoptere troen på dette uten å sette det inn i en større ramme der en religiøs eller humanistisk etikk fortsatt opererer. Men jeg er enig i at dette kan tolkes som ganske tidstypisk (egen lykkes smed) og interessant som et fenomen. Men det er verken noe genuint nytt eller noe verre enn andre tankesystem, i seg selv.
Jeg er egentlig hverken uenig med Lothiane eller Lars her.
Det jeg mener er farlig her, er greia med at tanker blir ting, som The Secret prediker, og at dette presenteres som naturlov.
Jeg kjenner folk som tror på dusteriet og tar det farlig bokstavlig. Gud er i det minste urimelig og du kan alltid bortforklare at han ikke svarer bønnene dine. Det er verre med noe de forsøker å bruke kvantefysikk for å forklare.
Vel, dette er en spennene diskusjon, men jeg føler også at jeg trenger mer kunnskap for å uttale meg her (dette er tross alt et av fagene mine, så jeg kan ikke bare slenge ut med påstander).
Men jeg er alltid litt redd for argument om at en eller en annen religiøs forestilling (som jeg mener dette er) er «verre» enn andre. Tanken om Karma i sør-asiatiske trossystemer er helt annerledes enn tanken om den allmektige Gud.
Også her er mennesket
a) ansvarlig for sin egen skjebne og
b) dårlige handlinger «slår tilbake» på deg, også i senere liv. Altså kan du som menneske, for å si det litt enkelt, bli straffet for noe du gjorde da du var en frosk.
Dere ser sikkert at dette ikke er det samme, men det er noen likhetstrekk her. Allikevel tror jeg ikke noen opplyste mennesker ville funnet på å si at hinduisme er «skummelt», i hvert fall ikke sånn helt uten videre. Nyreligiøse forestillinger, som scientologikirken, derimot, farlige greier! 🙂
En ting til, når det gjelder påstanden om vitenskaplig belegg for egen tro, vel, de som tror på dette her er neppe de første og vil nok heller ikke bli de siste..
Nå synes ikke jeg at hinuisme er det hipeste i verden.
Men: Poenget her er jo at dette ikke er religion, men «selvhjelp».
Videre går den ikke bare ut på at du er ansvarlig for ditt eget liv, men at det BARE er tankene som teller. Tanker blir ting. Så på en måte er du ansvarlig for ditt eget liv, fordi du er ansvarlig for tankene dine. På den andre måten skal universet, i følge The Law of Attraction, gi det alt du ber om.
Jeg skal ikke si «dette er mer skadelig enn det og det», men dette er en skadelig idé å ha. Spesielt fordi jeg kjenner folk som prøver å leve det ut i praksis.
Kortkort, jeg har allerede sagt alt for mye om noe jeg ikke kan noe om.
a) Dette er religion, eller i hvert et tankesystem inspirert av religion. Det er veldig lett å plassere det i en New-Age kategori (sjekk ut Christian Science for eksempel).
b) Religiøse tanker kan alltid bli brukt på negative og positive måter. Dette kan ha negative konsekvenser for noen, men også kanskje positive for andre. Akkurat som kristendom i Norge for mange er veldig positivt, men for noen har vært forbundet med skyld, skam etc.
Hinduisme er dødshipt forresten. Det fins ikke noe kulere enn en yoga.
Dette er like hjernedødt som ‘the five percent community’. At noen faktisk faller for dette er like idiotisk som å innbille seg at bibelen er en faktabok.
Lars: Mener du religion er en nøytral kraft i verden, i den fortsand at det å tro på noe som ikke kan bevises materiellt kan gi både positive og negative effekter, og at disse utligner hverandre?
Jeg mener, enkelt og greit, at religion kan være positivt og negativt og jeg er skeptisk til å utrope det ene trossystemet som «verre» enn det andre.
Godt jobbet, Ida!
hei, artig at denne (endelig?) har nådd Norge 😉
Jeg har sett filmen (The Secret) og lest boka «The Law Of Attraction«) av Hicks-ekteparet.
The Secret er en veldig grunn introduksjon til Law of Attraction (LOA), men får muligens enkelte til å bli interessert.
Når man har sett filmen sitter man igjen med noen spørsmål. Tankene bak det kan virke veldig kynisk. Er folk virkelig skyld i sin egen lidelse? Inviterte kvinnen som ble voldtatt denne traumatiske opplevelsen inn i sitt eget liv?
Ifølge LOA – ja.
Men det betyr ikke at man ikke kan ha medfølelse for disse personene – fordi de inviterte de inn, men ikke med vilje. Yepp, jeg ser den religiøse analogien her (Tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør).
Poenget til LOA er at man ikke skal fokusere på lidelsen, for da skaper man bare mer lidelse. Man kan hjelpe folk, man kan ha omtanke og medfølelse for noen – uten å fokusere på lidelsen deres.
Jeg husker når jeg så disse tortur-bildene og filmene fra Abu Ghraib. Amerikanere som har kledd Irakere nakne, ler og ydmyker dem.
Jeg ble så jævlig opprørt og forbanna. Fikk ikke sove. Tenkte ekstremt mye på det. Men gjorde ikke en dritt (bortsett fra muligens litt diskusjon på diverse fora).
Man har et valg — enten gjør man noe med det, eller så gjør man ikke noe med det. Hvis man ikke gjør noe med det, er det ikke vits å fokusere på problemene. Det er ikke engang vits å vite om dem. Fordi det bryter en ned. Er det kynisk? Kanskje.
Ta et fiktivt eksempel – hva kan man gjøre hvis man ser gjennom kjøkkenvinduet at naboen banker kona? Man har fire valg:
1. Gjør ingenting med det, men fokuserer på problemet; syntes synd på kvinnen, har dårlig samvittighet, osv. «Frykt-tilstand» — *Ikke anbefalt av LOA*
2. Gjør ingenting, tenker ikke over det (Nøytral, anbefalt av LOA)
3. Gjør noe med det, fokuserer på problemet – går bort og konfronterer ektemannen i den «frykt-tilstanden» du er i. — Risikalbel, *Ikke anbefalt av LOA*
4. Gjør noe med situasjonen, men med en positiv innstilling (dvs. ikke fokus på kvinnens problem) — *Anbefalt av LOA* … dette kan f.eks. være å ringe politiet.
Selv har jeg valgt no 2. når det gjelder all verdens dritt. Jeg trenger ikke vite om det, fordi jeg kommer aldri til å gjøre noe verdens ting med det.
En sannhet med modifikasjoner, siden jeg gir støtte til diverse organisasjoner osv. men poenget er at jeg ikke trenger å få bilder via nyhetene om dritt som skjer, fordi de bare kommer til å fore meg med negative tanker.
Når det er sagt så vil jeg også legge til at det gjelder å ta alle slike ting med en klype salt. Man tar det som funker for en, og så dropper man det som ikke funker. Det handler ikke om å «falle for» eller tro på noe som er totalt idiotisk, men å finne ut hva som virker, og hva som ikke virker.
Hvis jeg finner ut at jeg blir lykkeligere av å installere et visst tankesett i hjernen min, hvorfor skal jeg ikke da gjøre det? Men det er jo en illusjon? Kanskje – men hva betyr det, hvis det gjør meg lykkelig?
Kanskje er jeg personen som drar tilbake i «The Matrix» for å nyte biffen. Ja, *egentlig* spiser han ikke biff, men hvis den smaker godt – hva betyr vel det? 🙂
[…] lille fortellingen er inspirert av Livets Dans av Savannah Marie Frenning, og denne kritikken som Ida Jackson gjør av The Secret (en kritikk jeg er helt enig i). […]
[…] tiltrukket deg det. It’s The Law of Attraction, som det heter i “The secret”. Virrvarr har skrevet fyldig og godt om dette. Jeg har ikke tid til å gjøre det, men anbefaler hennes post som et godt alternativ. Men jeg […]
Problemet er at The Secret er en forenkling deluxe av The Law of attraction som appellerer til grådigheten i oss alle.
Slapp av folkens! Nå har «the Secret» fått en konkurrent den ikke kan hamle opp med. I følge Spåmannen, som tilbyr spådommer på bloggen min, vil the Secret om få år være hyllet i glemselens vakre slør, til fordel for de UFATTELIGE resultatene denne spådomstjenesten vil få.
Glem the Secret! Spådomstjenesten er helt åpen, helt uten hemmeligheter, og så positiv at selv TOTALFRELSTE vil få bakoversveis!
(og den er muligens litt «inspirert» av posten til Ida) 😉
Utrolig godt skrevet! Jeg har ikke sett filmen, men fikk boka til jul. Og jeg må ærlig si at jeg aldri kommer til å åpne den igjen. Jeg sitter og lurer på om forfatteren selv er hjernevasket, eller at hun med vitende vilje går inn for å lure folk for penger.
jeg har lest boken, og jeg tror på den. hva så om det er en som lurer folk for penger, om forfatteren er hjernevasket osv osv.
boken kan være et redskap for de som trenger det og for de som tror på det.
det beste som finnes er å være positiv. og om denne boken kan få mennesker mer positiv, er vel det bare bra?
og hvorfor bruke så mye energi og tid på å være negativ, for eksempel hvor negative dere er til denne boken, når man kan være positiv? hvorfor ikke bare viske ut alt dere tenker om boken siden det er så negativt, når dere kan tenke på noe helt annet, noe positivt? og bare være fornøyd og takknemlig for alt det positive dere har?
hvorfor sitte her å klage over en bok, når du har så mye å skryte av?
Ærlig talt, det må da være positiv at virrvarr i denne posten viser at hun tenker selv og ikke tar alt for god fisk?
Og det er også positivt at hun har skrevet ned sine funderinger rundt denne teorien, slik at også andre kanskje klarer å ‘plukke litt’ som Bjørn sier over her, og skrelle vekk det som blir feil og ta med det som er bra.
Ikke all kritikk er negativ, men det er kanskje også en av de tingene som denne teorien ikke tar for seg.
Enig med Kristin! Det er positivt at noen tar seg bryet med å tenke gjennom også slike «positive» budskap.
«hvorfor bruke så mye energi og tid på å være negativ, for eksempel hvor negative dere er til denne boken, når man kan være positiv? hvorfor ikke bare viske ut alt dere tenker om boken siden det er så negativt, når dere kan tenke på noe helt annet, noe positivt? og bare være fornøyd og takknemlig for alt det positive dere har?»
Hvorfor ikke like gjerne ta et gram soma, så slipper man både å lese boka og se filmen?
«I don’t understand anything,» she said with decision, determined to preserve her incomprehension intact. «Nothing. Least of all,» she continued in another tone «why you don’t take soma when you have these dreadful ideas of yours. You’d forget all about them. And instead of feeling miserable, you’d be jolly. So jolly,»
Eg finn folk som er positive til alt skremmande.
Takke meg til ein kritisk surpomp i blant.
Og sist, men ikke minst er jo ikke Virrvarr noen kritisk surpomp. Er det noen som sprer positive tanker, må det jo være henne. I motsetning til forfatteren av «The Secret», som plasserer skylden hos deg selv for alle negative hendelser som rammer deg. Støtte til Virrvarr.
Nei, bevares, Virrvarr er ei solstråle. Det er eg som er surpompen, og det skal eg ha: Eg har alltid vore utruleg heldig. Eg har tiltrukke meg positive hendingar i fleng. Fått draumejobbar og draumemann og verdas finaste ungar, eg får gitt ut boka mi på første forlag eg prøver meg på, eg får ros og støtte og klemmar og smil overalt kor eg snur meg.
Eg er rett og slett eit levande eksempel på at «The Secret» er oksebæsj.
Avil: Så bra 🙂 I den kommentaren høres du veldig positiv ut, forresten, ikke mye surpomp å spore der.
Jeg fikk 4 mnd igjen å leve pga kreft. Har lest boka The Secret. Hvorfor lever jeg ennå, 4 ÅR etter kreften? Fordi jeg tror. Jeg har ikke begge føttene limt fast til byasfalten med lynlim og sprerrer foran øynene for alt som ikke kan forklares. Ha et godt liv med folkens. Det har jeg:)
Ojojoj. Ser mange synes du har en god ananlyse. Det synes ikke jeg. Det er en del viktige poenger du har gått glipp av, og du har misforstått andre ting. Men det morsomme er at det spiller ingen rolle. Så lenge liv blir forandret til det bedre, hva klager du over? Skadelig? Jeg skjønner virkelig ikke hvor du vil med den påstanden. Jeg kjenner mange som har fått bedre liv etter å ha blitt mer bevisst på LoT. Jeg kjenner ingen som har fått et dårligere liv.
Du sier dette er religion. De sier det jo i filmen også: kall det Gud (altså religion), kall det energi, kall det hva du vil. Saken er at dette skjer med oss alle. Akkurat som tyngdekraften. Dette handler ikke om hva du tror på.
Dette er ikke nytt. Derfor har ALLE religioner hatt dette i seg i forskjellige former oppigjennom. Alle religioner. Tenk det. Kanskje det er fordi det er universelt?
Du sier at om man tiltrekker seg ting, så blir skylden lagt på den som tiltrekker seg det. Det er ikke snakk om skyld i det hele tatt. Hvis jeg blir voldtatt er det absolutt ikke min SKYLD. Personen som gjorde det burde få sin straff. Dette handler ikke om skyld. Dette handler om at det er en mye større sannsynlighet for at gode ting skjer om man tenker og føler på gode tanker. Vi er mennesker. Vi kan ikke kontrollere alt vi føler og tenker. Men vi kan være mer bevisst på det.
Ja, noen «misbruker» dette ved å skade andre. Men man blir bare skadet i den grad man lar seg skade. Man kan utnytte tyngdekraften til å skade andre også, HELT UTEN Å BLI SKADD SELV! Sett sånt! Det betyr ikke at tyngdekraften i seg selv er skadelig. Eller at ideen om tyngdekraften er vås. Det er bare en naturlov vi må forholde oss til. Hvis noen kaster noe på deg, så flytt deg da vel!
Jeg er enig i mye som står i kommentarfeltet. God og grundig analyse av Virrvarr. Takk for frisk kritikk. Til siste kommentar: Tyngdekraften og loven om tiltrekning kan ikke sammenliknes. Jeg er ikke ateist, men synes det blir altfor mye fokus på tankens kraft og fortreffeligheter. Er vel og bra å ha en positiv og optimistisk innstilling til livet, men her drar «The secret» den for langt avsted. Provoserende er det og. Den ene forfatteren som er med i filmen er Neale Donald Walsch og jeg synes bøkene hans «Himmelske samtaler» inneholder masse visdom og spire til en annen type tro enn den tradisjonelle. I den første boka står det at vi skaper gjennom tanker, ord og handling. Altså handling. Som oftest i den rekkefølgen. Jeg tror ikke tanker er så kreative at de kan manifestere gjenstander og lykke aleine(klar over at ikke alle blant publikum tar budskapet i «The secret» 110 prosent bokstavelig). Jeg er tilhenger av å tenke selv i alle sammenhenger, uansett hva man kommer borti.