Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for juli 2007

Da jeg var med på å danse «En lille andevinge» på Rød Sommerleir i fjor, visste jeg ikke at noen tok bilde. Jeg visste bare at vi skulle vinne en konkurranse ved å få noen smågutter i 10-11-årsalderen til å le. Det klarte vi ikke. Men takket være at Tiram tok bilde av herligheten, har ganske mange ledd godt siden.

Det startet med at Tiram la ut det fabealktige bildet på Facebook, til skrekk og advarsel.
«Festlig», tenkte jeg, og trodde det kom til å stoppe der.

Min kjære svigerfar som er web-redaktør for Rødt.no om dagen, fant ut at dette bildet var ypperlig reklame for neste års sommerleir. For et artig bilde å legge som illustrasjon til sommerleir-supernyheten!

Faktisk så artig at Audun Herning fant ut at han skulle lage en bloggpost om den fine sommerleir-reklamen vår.
Noen anonyme RU-ere døde av skam, Brage hostet noe om dårlig sikkerhetslinje og trening til folkekrigen som nå var avslørt.

Etter dette håpet jeg folk skulle ha gått lei av bildet. Den gang ei. Da Katarina skulle tægge noen videre i årets bilde-meme var vel ingenting mer naturlig enn å bruke det fabelaktige dansebildet som hadde fått så mye publisitet allerede?

Dette bildet var faktisk så festlig at da Esquil forfulgte me-me’et sitt veien det kom og valgte ut utvalgte bilder fra de forskjellige postene til folk, var det «Hvem tagger du?»-svaret til Katarina som var det mest logiske å trekke frem. Vips ser jeg håtte dansebilder av meg selv der også.

Det er greit. Det er greit. Jeg må slutte å danse så folk ser det, fotografier av dansende Virrvarr med venner er tydeligvis noe som sprer seg som ild i tørt gress.

Så- for at det ikke skal være noen tvil om hvem disse lekre, dansende menneskene er, publiserer jeg bildet på bloggen min. Tada.
Danse

Fra venstre:Mr. Jackson, Aurora, Ida M, Kenneth, meg og Live. Jorun G har gjemt seg bak Kenneth. Det er damen som kan sikkerhetspolitikken sin, det.

Read Full Post »

Og her er fasiten

En del forskjellige har gjettet og prøvd seg litt, og det er blitt på tide å kåre en vinner.
Ikke minst fordi noen har gjettet riktig. Vedkommende er ikke noen som kjenner meg, men som jevnt over er flink til å gjette. Og jeg innrømmer det gjerne; fleip eller faktaen min var ikke veldig vanskelig. For å ta dette punkt for puntk:

1. Selvsagt har jeg skrevet en musical. Og ja, jeg har oppet og danset og dummet meg ut under fremføringen. Alle med _litt_ Ida-kunnskaper vet dette.

2. Ja, Sjur. Jeg danset en liten dans på muntlig. På universitetet, nå i våres, faktisk. Og jeg fikk en A til tross. Av og til må jeg danse. Sånn blir det bare ^-^

3. Selvsagt hadde både Esquil, Jokke og Nicolas rett. Kjendis-greier er lett å lyve på seg, og midt i rekken av påstander er det mest logisk å plassere en som er falsk. Jeg HAR jobbet på Babysvømming, dog. Men jeg stod i kassa og badet ikke barna.

4. Ja, svigermor. Jeg HAR barbert av meg alt håret før mitt første skoleball. Jeg var 13 år og mamma gråt. Egentlig var det ganske greit å ikke ha hår, du sparer shampo og tid på badet. Ulempen er at det blir farlig kaldt om vinteren.

5. Ja, jeg har vært på bananslang. Da vi kjørte båt nedover Nilen i fjor vår, stoppet vi mange rare steder for å tisse. Et sted var det en bananåker. Da må man jo ta med seg en klase?

Vel, Esquil var først. Jeg utlovte kake/øl og mye annet fint til den som gjettet først.
Så om du vil ha bloggpost om deg selv- eller en diger godtepose eller noe annet spennende, får du si fra ^-^

Read Full Post »

Fleip eller fakta?

Den siste tiden har jeg dillet rundt med en Quiz-aplikasjon på Fjasebok. For dere som ikke kaster bort deres sårt tilmålte fritid (ev. snoker der i arbeidstiden), er Facebook full av mystiske funksjoner man kan legge til på profilen sin. En av dem er muligheten til å lage personlige tester, for å sjekke hvor godt vennene dine EGENTLIG kjenner deg.

Dette fikk meg til å tenke på en greie som gikk rundt på en del blogger en tid tilbake. Nemlig det å liste opp en fire-fem forskjellige påstander og la sine kjære lesere gjette hvilken av påstandene som ikke stemmer. Siden har jeg hatt lyst til å prøve dette. Den som gjetter riktig først får…kake/øl/heder, ære og en bloggpost om seg selv/godis – stryk det som ikke passer deg (c;

Såh- da starter vi dagens runde med «Fleip eller fakta»:

Påstand 1: Jeg er medforfatter av en amatørmusical om prinsesser og reality-tv, der min venn John hadde hovedrollen som Askepott?

Påstand 2: Jeg danset en liten dans for sensorene mine på muntligeksamen og fikk en A?

Påstand 3: Jeg badet babyen til kronprinsparet da jeg jobbet på babysvømming?

Påstand 4: Jeg barberte av meg alt håret på hodet en uke før mitt første skoleball?

Påstand 5: Jeg har gått på bananslang i en bananåker?

Så- gjett i vei ^-^ Én av påstandene er fleip (c:

Read Full Post »

At modeller får for lite mat, er intet nytt. På en modellkonkuransse i Uruguay, ble de enige om å diskvalifisere alle jentene med en BMI under 18 (dette er veeeldig lavt), hvilket gjorde at hver tredje jente måtte ta sin hatt og gå. Nå har spanske myndigheter blitt enige om å fjerne alle prøvedukker som er under størrelse 36 fra butikkene, hvilket vil si at man fjerner alle de små klærne i spesialstørrelser som kommer med dukkene. Ingen kan ha på seg klærne til prøvedukkene sånn ellers. Selv om størrelse 36 ikke er gjennomsnittskvinnen, kan dette være første steg på å komme bort fra en tendens der prøvedukker er anatomisk fullstendig fjerne fra jentene som skal kjøpe klærne i butikken. En del svenske butikker har fulgt opp med tilsvarende dukker. Les resten av saken her

Read Full Post »

Det slo meg idag at det er et år siden jeg sluttet på videregående. Et år siden jeg trakk i russedress, et år siden jeg fikk vitnemål og sa farvel til den trygge, lille sekten jeg har tilbragt storparten av barne og ungdomstiden min i. Kort sagt- det er ett år siden jeg sluttet å være steinerskoleelev.

Ja, jeg får ofte slengt «steinerbarn!» etter meg. Det kan være fordi jeg kan danse alle litterære virkemidler, farve garn med knuste lus og bjerkeblader og synger flerstemte, høykirkelige sanger på latin når jeg treffer kompiser fra vgs. Fordi jeg har et litt perverst forhold til urtete og tøfler, og vet at alt løser seg med litt speltboller og økologiske tomater. Folk gnir det inn når jeg ikke husker forskjell på høyre og venstre, regner feil og generelt sett oppfører meg rart. Og ja- det å ha vært steinerskoleelev er noe som blir hos deg livet ut.

I forbindelse med mitt etårsjubileum som «vanlig menneske» uten en eneste dag med silkebøker og eurytmitimer, tenkte jeg å glede mine kjære lesere med noen anekdoter fra min tid på Rudolf Steinerskolen. For å bekrefte noen fordommer og skape noen nye (c:

Her er tre ting jeg har fått ut av Steinerskolen:

1. Frihet til samarbeid.

Når vi hadde vikar på ungdomskolen, planla vi alltid nøye i forveien. Når det stakkars vesenet, ofte en ung lærerstudent som var fullstendig ukjent med steinerbarn, kom inn i klasserommet satt vi som tente lys. Ingen sa et ord før et et avtalt signal: I klasserommet vårt hang det nemlig en del ymse gjenstander. Dere som er barn av offentlig skole vil kanskje ha vansker for å se for dere et klasserom fullt av kunsttrykk, pene stener, skjell og en diger globus, men sånt hadde vi. Vi hadde til og med på et visst tidspunkt et bestefarsur og en byste av Tut-Ankh-Amon, som denne historien handler om. Klassen var som sagt musestille helt til bestefaruret slo. Da slang alle synkront vekk pultene sine og kastet seg på knærne i rettning Tut-Ankh-Amon mens vi hylsang noe som hørtes ut som en herlig blanding av «Abdul Kahdin» og «Jag vill vära din» så lenge uret slo. Så fort uret var ferdig med å slå, reiste alle seg fort opp, satte seg på plass og lot som om ingenting var skjedd. Dette gjentok seg hver halve time til vikaren løp sin vei. Så langt jeg husker fikk vi sjelden bråk for noe på Steinerskolen. Selv ikke da vi sendte opp fyrverkeri på do eller spilte innendørs baseball med gammel melk og halvtørket keramikk til hele klasserommet var dekket i illeluktende grøt. «Oi, nå må dere vaske!» sa læreren vår. Så slapp vi den timen.

2.Spennende undervisning.

Eurytmi er det eneste faget i verden lærerne ikke vil forklare hvorfor de underviser i. Spør du en steinerskolelærer om hvorfor man har eurytmi, får du et fårete smil og en historie om en elev som kom tilbake tredve år etter og fortalte hvor mye eurytmien hadde hjulpet ham i jobben som politi senere. For uinvidde: Eurytmi er en slags blanding av dans, qui-gong og drag-show, der du danser langsomt i ring iført farverike silkeslør og vifter med kobberstaver og trekuler fordi det er bra for sjelen din. En klassiker på alle steinerskolen er å sikte inn kobberstaven sin mot hodet til eurytmilæreren. Blir hun sykemeldt, får klassen fri, siden eurytmilærere går på skole i seks år og er svært dyre i drift. Er du en lat slask er eurytmilærer jobben for deg: Normalarbeidsuken er 14 timer. Dette har eurytmiforeningen slåss gjennom, fordi arbeidet med å dirigere små, slørkledde barn i sirkel er en sånn påkjenning. Hvilket ikke er så rart, siden de stadig vekk får kobberstaver i hodet. Læreren min var sykmeldt to ganger i løpet av vgs på grunn av dette.

3. Alternativ, åndelig opplæring.

Da jeg var liten, trodde jeg at Steinerskolen var en katolsk privatskole. Dette var fordi vi feiret så mange helgner (St.Mikael, St. Nikolas, St. Martin), og jeg (som det lille, godt indoktorinerte protestantbarnet jeg er), trodde dette bare var noe katolikker gjorde. Så feil kan man ta. Ved siden av solid kristen fundamentering i alt skolen gjør, hvilket gjør at Steinerskolen er den skolen med færrest religiøse minoriteter som elever, har lærerne sin egen, åndelige overbevisning som kalles antroposofien. Som lærer ved skolen skal du ikke snakke til elevene om dette, da de har godkjennelse som pedagogisk og ikke livssynsfundert friskole. Noen lærere gir selvsagt bleng. Min favorittlærer noensinne- en kunsthistorielærer jeg ikke vil henge ut her- er en av dem.

En av mine favorittsamtaler fant sted under ett av hans mystiske kunstprosjekter med klassen min. Vi skulle lage en byste i keramikk, men Mr.X lot oss først lage en byste vi skulle forme med hånden inne i en leirklump, der vi skulle dytte fjeset ut. Vi fikk ikke SE på hva vi gjorde, men kunne føle med fingrene om det vi gjorde ble riktig. Dette førte til en rekke klaging og knising, hvorpå en av jentene utbryter: «Æsj, dette går ikke an å få til!» «Joda,» sier læreren min. «Dere har gjort dette før. Da dere lå i mors liv, var det sånn dere formet fjesene deres innenfra. Så om DU (han peker på en tilfeldig elev) har stygg nese, er det DIN feil!» «Det der er det teiteste jeg har hørt i hele mitt liv!» sier den ene halvdelen av klassens tvillingpar. «Det er ikke så rart,» svarer læreren min.«Du hadde jo jukselapp, din dust! Du lå og hermet etter søsteren din!» Dagens antroposofileksjon, alle sammen.

Ja, dette var dagens tre steinerminner.

Om noen steinerfolk føler seg støtt- I speak the truth and nothing but the truth.
(Og jeg hadde det fint på skolen ^-^)

Read Full Post »

« Newer Posts