Ok- av og til må til og med jeg riste på hodet og spørre meg selv om kollektive løsninger alltid er en god idé. La meg snakke litt om vaskekjelleren min. Der jeg bor, deler vi nemlig vaskemaskin og tørketrommel. For en fin idé!- tenke jeg da jeg flyttet inn. Diger vaskemaskin, og kjempemiljøvennelig. Den gang ei.
Først er det vasketider- regelen er enkel nok: Man skriver seg opp på en tavle til en bestemt tidspunkt og vasker da. Førstemann til mølle osv. Likevel har jeg opplevd å komme ned mens noen skyldbetynget stryker navnet mitt av tavla mens de akkurat har satt på en vask mens det er min tur…
I dag har det imidlertid gått over alle støvelskafter. Klærne som hang til tørk var overalt og hultertibulter på stativet vårt og mange ting manglet. Og jeg spør deg- ukjente tyv: Hvorfor stjal du undertøyet mitt? Hva i granskogen skal du med det? Tenner du på fremmede sloggi-truser og ullstrømpebukser? Hadde du intenst behov for rent undertøy da du var i kjelleren og tenkte du skulle stjele det? Har du tenkt å dra en «Something Positive» og selge det på eBay? Hva i all verden var formålet, o ukjente undertøystyv? Er du en av naboene jeg møter når jeg henter posten? Den hyggelige damen over gangen? Hvordan vet jeg om du har et hemmelig lager av undertøyet til naboene dine i skapet? Når jeg ser en tilfeldig fyr tømme søpla utenfor, kan det være han i all hemmelighet er en undertøysstjelende pervo? Kanskje han har strømpebuksene mine på seg?
Er du hemmelig medlem i en undertøysstjelende liga som tilfeldigvis kom over kjelleren vår den dagen? Selger du fremmede truser svart på et snuskete marked? Er du en undertøyselskende nisse som bor i bodene i kjelleren og bruker trusene mine som lue mens jeg skriver dette? Hva vet jeg?
En ting er sikkert: jeg har mistet noen illusjoner om folk rundt meg. Ok om det var penger- men fuktige strømpebukser. Hallo?