Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for desember, 2006

Same as last year

Huset er fullt av folk, det er fortært store mengder mat og kaker, rommet surrer av stemmer og latter og alle er varme og smilende. Nyttårssentimental trekker jeg meg litt tilbake for å nyte det hele på avstand. Mhm. Dette er femte år på rad at vi er samlet sånn.

Godt nyttår alle sammen (c;

Read Full Post »

Pirat-kommunister!

Piratkommunisme

To gode ting på en gang. Litt som Kinderegg for meg, siden jeg ikke kan spise sjokoladen.

Ok, så er kommunismen representert ved satan-stalin og det er meningen at den skal skremme folk, men jeg ble i godt humør. Laster ned litt mer pirat-kommunisme^^

Read Full Post »

Julaften og gavedrysset er overstått. Jeg har feiret britisk jul med svigerfamilien, intatt store mengder kalkun, sossiser og sære, sukkerfrie julekaker (diabetes FTW!). Det er halvannet år siden jeg flyttet for meg selv, og folk har heldigvis sluttet å gi meg kjedelige voksenting som verktøy og kjøkkenutstyr. Under treet lå en mengde fantastiske leker. Jeg gjengir et lite utvalg her:

1. Fables, «Animal Farm». Søt, kontrarevolusjonær tegneserie som går i Nemi atm. Jeg ble sittende og heie på «The Bad Guys». Jaja.

2. Hele Marcel Prousts «På sporet av den tapte tid». Jeg skal lese hele, bare gi meg… litt tapt tid å gjøre det på.

3. Nintendo Wii. Jeg er ikke kommet over sjokket av å få et eksemplar, selv om butikkene er tomme og ventelistene eviglange. Jeg er også stiv og støl etter å ha spilt tennis og boksing hele natten, og kan knapt vente med å kjøpe Zelda i morgen tidlig.

4. En søt liten mp3-spiller, henholdsvis Creative V Zen. Den er en så lang historie at jeg tenker å dedikere resten av posten til den.

Virrvars trøbbel med Creative (Hælvetes Windows)

Da jeg pakket opp mp3-spilleren min ble jeg veldig forelsket. Liten, sort, glatt og med grønne detaljer lå den der og blinket og lovet meg to gig til å lagre musikk, film og andre fine ting på. Min nye venn, rett og slett. Så feil kan man ta.

Det fulgte en del software med spilleren, og siden jeg skjønte fort at den kun var laget til å fungere sammen med Windows XP logget jeg meg inn på XP-partisjonen min og satte i gang og installere. Først valgte jeg «advanced» for å kunne fjerne alle drittprogrammene og kun installere det jeg trodde jeg trengte. Så feil kan man ta. Da installasjonen var ferdig, pc’n startet på nytt og alt skulle være i orden, ville ikke maskinen se at jeg hadde plugget i mp3-spilleren. Dvs- XP merket det og ville installere masse fjas jeg ikke trengte pga «found new hardware», mens Creatives program fortalte meg at spilleren ikke var koblet i. Forvirret kikket jeg ned på USB-porten min. Den var visselig koblet til. Ok. Jeg fikk bare installere ting på nytt.

Som sagt, så gjort. Jeg installerete Alt Creative ville putte på pc’n min, fulgte instruksjonen til punkt og prikke, takket med vemmelse «ja» til stygge skjermsparere, oppdatert versjon av Windows Media Player og registrering med fullt navn i Creatives brukerregister. Nå måtte da ting funke? Eh. Nei. Etter nok en jævla restart var fortsatt ikke mp3-spilleren synlig for programmet den skulle fungere sammen med.

Forbannet logget jeg meg inn i Ubuntu, fant et lurt jukseprogram som GJETTER hva som skjer inne på den properiære, helvetes-spilleren min og klarer å legge inn sanger. Irritert overførte jeg musikk fra Linux-delen av pc’n til mp3-spilleren. Forbausende nok fungerte den bedre med Ubuntu enn med systemet den var laget for å fungere sammen med. Dritten skal bare kunne fungere på Windows XP! På dette stadiget vurderte jeg sterkt å bare drite i hele MS-Windows og bare bruke min nye venn gnomad2 2.8.9 (fantastisk navn), men etter å ha trålet en del forumer viste det seg at jeg var nødt til å oppdatere firmwaren på spilleren for at den ikke skulle krasje hver fjerde dag. For å få til dette, måtte jeg få oppdateringen via Creatives egne programmer. Tilbake for å slåss med XP, med andre ord 😛

«Noen andre må ha hatt dette problemet før meg» er et mantra som går om igjen i hodet mitt når jeg har dataproblemer, og som regel har noen det. Når det gjelder Creative V Zen er det til og med ganske mange.

Etter å ha lest og lett en del, fant jeg ut hva som var problemet. Henger dere med?

Mp3-spilleren ville ikke fungere uten at alt var installert, inkludert Windows Media Player 11. Windows Media Player 11 kan ikke se usb-ting, den må ha det egne, nye MS-formatet som heter mtp. For at mp3-spilleren skulle slutte å være usb og kunne fungere som mtp måtte firmwaren oppdateres. For at firmwaren kunne oppdateres, måtte jeg kunne laste ned oppdateringer gjennom Creative-programmet. Dette kunne jeg ikke gjøre, da programmet ikke kunne gjenkjenne mp3-spilleren siden den ikke var mtp, men usb.

En eneste ring av rot og installasjonsproblemer. Kort sagt: Hælvetes Creative og hælvetes Windows.

Stakkars, stakkars dem som ikke er inbitte datanerder som kan knote ting til å fungere, men bare vil høre på musikk. Jeg ser med gru for meg en mor som kjøper det her til barna i tro om at det er en fin presang.

Jeg skal tilbringe morgendagen med å drive ut Windows Media Player med hvitløk og vievann for å kunne oppdatere firmwaren min. Og ellers fortsette å overføre sanger via Ubuntu. Jeg trenger litt sinnamusikk til jobben^^

Alt for i kveld.

Read Full Post »

WTF?

Menneskeheten sjokkerer meg. Noen gang finner folk på ting som jeg ikke skjønner at de kunne komme på en gang, langt mindre sette ut i livet. Jeg beklager, men sandaler av bind?

Read Full Post »

Irritasjoner.

Jeg skjønner at jeg er naiv når jeg lar meg sjokkere over hvor byråkratiske trygdevesenet er, men jeg forbeholder meg retten til å bli det. Vi er i it-alderen. Jeg betaler nesten alt med kort, bruker bare nettbank og har ikke eid en CD på mange år. Den snille teknologien har gitt meg bedre løsninger enn å gå i banken og stå i kø, ha lomma full av mynter og henge på Platekompaniet for å lytte på CD’er før jeg kjøper dem. Skal jeg ha frikort, derimot…*sukk*

Ok- det burde være gratis med helsetjenester. Punktum. Men når det ikke er det, vil jeg hvertfall ha frikort. Frikortgrensa er på ca. 1600 kr. Streit nok. Har du betalt mer enn det i egenandeler har du rett på det. Ikke så veldig vanskelig.

Likevel må jeg ha en lyseblå liten pappbit jeg samler stempler på, som om jeg venter på en tiende gratis pizza eller noe, til jeg har betalt nok til å GÅ på trygdekontoret og forhandle frem det jævla kortet. Mulig jeg er lat, men hvorfor kan det ikke bare registreres hvor mye jeg har betalt i egenandeler et sted? De får jo pengene mine? Så kan det bare si «pling!Du har frikor!» når beløpet overstiger 1600 kr? Det er jo ikke et komplisert system å lage.

Kan jeg ikke bare betale staten 1600 kr på starten av året og ha frikort året ut, litt som månedskort? Så slipper jeg å telle på knappene om jeg har spenn til å gå til legen i slutten i februar? Ta den jævla summen i skatt og la meg gå gratis?

Usj. Gratis helsevesen nå. Noen sier at sosialisme ikke vil funke fordi vi vil dø av byråkrati. Bah. Under sosialismen vil vi ha skikkelige datasystemer. Det skal jeg sørge for.

Alt for nå.

Read Full Post »

Akkurat nå…

skal jeg skrive masse. Skrive masse som ikke er blogg.

Jeg skal holde innledning i Tønsberg på lørdag om marxisme, og jeg skal ha klart 10 kB (lol) med tekst til en artikkel om hvorfor det er kommunisme å dele mp3-filer og hvordan utviklingen i teknologien fører til utvikling av sammfunsformene.

Jeg føler jeg omgås for mange nerder når jeg får vite hvor mye jeg skal skrive målt i antall kB ren tekst. Artikkelen skal til Rødt! og jeg skal skrive den sammen med Wilhelm. Ergo kommer jeg ikke til å oppdatere på en liten stund. Plikten kaller osv.

Ellers har jeg satt meg et mål om å skrive ca 400 ord om dagen, minst. Bare for å holde skriveferdigheten i gang. Dette kommer nok også bloggen til å nyte godt av. Hvis jeg klarer å holde mine egne mål, da (c;

Read Full Post »

Det er egentlig ganske mye med meg, min person og mine meninger som folk av ymse slag lar seg provosere av. Søstrene mine lar seg jevnlig irritere over at jeg ikke napper øyenbrynene mine eller gidder å barbere meg under armene. I ulike sammenhenger er det å være feminist, kommunist eller rett og slett RV-er utrolig provoserende. Tanter, medstudenter og folk man treffer på fest klikker gjerne av overnevnte. Og selv innenfor RV og RU blir folk stadig vekk provosert over at jeg er Akp’er. Ganske så greit. Noen meninger koster litt sosial stigma.

Noe annet som lett provoserer, er det at jeg er kristen. I følge Mimir er jeg «kristenkader fra Fredrikstad»; det er noe folk biter seg merke i. Noe som mine bedehus-kusiner synes det er det mest naturlige i verden, provoserer partikameratene. Det er greit, sånn skal det være. Bedehus-kusinene liker ikke commie-biten, kommunistene liker ikke kristenbiten. Det er litt orden i sakene.

Likevel er jeg noe som Nesten Alle blir mektig provosert over i de fleste sammenhenger, og som kanskje er noe av det mest stigmatiserte jeg smykker meg med til daglig: Jeg er avholds. Jeg drikker ikke alkohol.

«Er du gravid?» «Går du på antibiotika? Det var før du ikke kunne drikke under kur, vettu!» «Du kan jo bare ta én øl?» «Skal du kjøre, eller?» «DRIKKER du ikke?» «Vel, ok for meg at du ikke drikker, altså, men jeg drikker så mye jeg vil så ikke klag! Jeg TAKLER ikke moralister!» «Vel, jeg har det gøy, jeg!» And so on, and so on. Her er bedehustanter, søsken, medstudenter og partikamerater enige med den jevne Morten Meningsløs jeg treffer på fest. Det er farlig provoserende å drikke brus på utesteder når alle andre drikker øl. Det å være edru pådrar meg langt med dritt enn det å være kristen, kommunist, usminket og feminist til sammen. De gangene jeg har gått i minkpels sammen med dyrevernere bare på faen får jeg mindre kritikk. (Ja, jeg har en gammel minkpels. Ikke spør)

Jeg vil få utbasunere dette én gang for alle. Jeg har det ikke kjedelig selv om jeg ikke er full. Jeg forakter ikke deg selv om jeg drikker brus og du øl. Får du dårlig samvittighet og blir sur av at jeg er ute på byen og drikker farris, ligger problemet hos deg, ikke hos meg. Jeg har det helt fint, til og med hyggelig så lenge ikke folk spyr, klår eller brøler for mye. Jeg bare drikker ikke. Hvorfor er det så sjokkerende? Det er ingen som rynker på nesa av den jevne ikke-røyker når de ikke vil bli med ut og ta en sigg? Ingen som setter øynene i deg og spør intimt, litt anklagende og gravenalvorlig: «Hvorfor røyker ikke du?»

Jeg skulle ønske jeg ble behandlet som en ikke-røyker når jeg gikk ut i helgen sammen med en masse folk jeg ikke kjenner kjempegodt etter en konferanse. Jeg skulle ønske at dere som dyttet øl på meg, kom med teite kommentarer og tok meg til side for å hviske meg unnskyldene i øret om det var en spesiell grunn til at jeg ikke drakk ikke hadde dette som den naturlige refleksen deres.

Dagsavisen har de siste dagene skrevet om hvordan nordmenns alkoholforbruk hindrer integrering. Hvordan ungdom med muslimsk bakgrunn er helt integrert hele barneskolen, og deler av ungdomskolen, til de blir så gamle at fyllefester er den naturlige sosisiale omgangsformen. Dette fortsetter hele det voksne livet, og er grunn nummer 1 til at innvandrere først og fremst omgås andre innvandrere med samme bakgrunn.

17. mai, julebord, bli kjent-fester, universitetets fadderordning- alt sammen virker veldig ekskluderende. Nordmenn bonder ved å drikke. Dermed havner innvandrerne våre i samme skvisen som jeg gjør når jeg er ute, bare verre. Det å gå på fylla blir nesten påkrevd for å være skikkelig norsk. Du blir fanget mellom to kulturer, to måter å være sosial på.

Det snakkes stadig om hijab i forhold til integrering, og mange oppfordrer innvandrermiljøene til å ta debatten. Vi som nordmenn må diskutere den ekskluderende alkohol-kulturen vår; en sosial omgangsform som utestenger dem som ikke har vår kristne, hvite kulturbakgrunn. Jeg var på fest i Cairo der folk danset som gale hele natten uten å drikke annet enn te og vann. Her har vi noe å lære. Jeg hadde synes det var fryktelig moro å gå ut for å danse på byen uten at dassen var spydd ned og folk slitsomme. Her har vesten masse å lære av islam- how to party whitout fighting, throwing up and getting a hang-over. Rett og slett.

– Fred ut.

Read Full Post »

Older Posts »