<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
	xmlns:georss="http://www.georss.org/georss" xmlns:geo="http://www.w3.org/2003/01/geo/wgs84_pos#" xmlns:media="http://search.yahoo.com/mrss/"
		>
<channel>
	<title>Kommentarer på: Språk, diskurs og teori i praksis (Hvordan vi misforstår hverandre)</title>
	<atom:link href="http://virrvarr.wordpress.com/2007/11/08/sprak-diskurs-og-teori-i-praksis-hvordan-vi-misforstar-hverandre/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>http://virrvarr.wordpress.com/2007/11/08/sprak-diskurs-og-teori-i-praksis-hvordan-vi-misforstar-hverandre/</link>
	<description>Virrvarr vimser, vrir, vrenger og vet best.</description>
	<lastBuildDate>Mon, 30 Nov 2009 07:34:01 +0000</lastBuildDate>
	<generator>http://wordpress.com/</generator>
	<sy:updatePeriod>hourly</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>1</sy:updateFrequency>
		<item>
		<title>Av: Tomas</title>
		<link>http://virrvarr.wordpress.com/2007/11/08/sprak-diskurs-og-teori-i-praksis-hvordan-vi-misforstar-hverandre/#comment-1661</link>
		<dc:creator>Tomas</dc:creator>
		<pubDate>Fri, 07 Dec 2007 13:55:28 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://virrvarr.wordpress.com/2007/11/08/sprak-diskurs-og-teori-i-praksis-hvordan-vi-misforstar-hverandre/#comment-1661</guid>
		<description>God lesning! Takk! Fint å få litt flere ord på ordet &quot;diskurs&quot; ;)</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>God lesning! Takk! Fint å få litt flere ord på ordet &#8220;diskurs&#8221; <img src='http://s.wordpress.com/wp-includes/images/smilies/icon_wink.gif' alt=';)' class='wp-smiley' /> </p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Av: virrvarr</title>
		<link>http://virrvarr.wordpress.com/2007/11/08/sprak-diskurs-og-teori-i-praksis-hvordan-vi-misforstar-hverandre/#comment-1269</link>
		<dc:creator>virrvarr</dc:creator>
		<pubDate>Mon, 12 Nov 2007 18:35:38 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://virrvarr.wordpress.com/2007/11/08/sprak-diskurs-og-teori-i-praksis-hvordan-vi-misforstar-hverandre/#comment-1269</guid>
		<description>Kristin: LIT2000 er emnet sitt, altså. Men ja- dette var Forfatterfunksjonen- forklart, oppsummert og med artige eksempler (c;</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Kristin: LIT2000 er emnet sitt, altså. Men ja- dette var Forfatterfunksjonen- forklart, oppsummert og med artige eksempler (c;</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Av: kristin</title>
		<link>http://virrvarr.wordpress.com/2007/11/08/sprak-diskurs-og-teori-i-praksis-hvordan-vi-misforstar-hverandre/#comment-1267</link>
		<dc:creator>kristin</dc:creator>
		<pubDate>Mon, 12 Nov 2007 18:24:20 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://virrvarr.wordpress.com/2007/11/08/sprak-diskurs-og-teori-i-praksis-hvordan-vi-misforstar-hverandre/#comment-1267</guid>
		<description>Takk! Later som om dette var å lese lit2000-pensumet jeg skal ha lest til imorgen, jeg.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Takk! Later som om dette var å lese lit2000-pensumet jeg skal ha lest til imorgen, jeg.</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Av: Lars</title>
		<link>http://virrvarr.wordpress.com/2007/11/08/sprak-diskurs-og-teori-i-praksis-hvordan-vi-misforstar-hverandre/#comment-1249</link>
		<dc:creator>Lars</dc:creator>
		<pubDate>Sun, 11 Nov 2007 09:08:40 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://virrvarr.wordpress.com/2007/11/08/sprak-diskurs-og-teori-i-praksis-hvordan-vi-misforstar-hverandre/#comment-1249</guid>
		<description>Beklager om jeg fornærmer deg nå, det er egentlig ikke meningen. Jeg tenker at sms-varianten av postmodernisme nettopp er å være postmodernist i forhold til en ting og samtidig forholde seg på helt andre måter til andre deler av samfunnet. 

Nå sier ikke jeg at dette er helt enkelt. Studier vil nødvendigvis utfordre politiske oppfatninger og vica versa. Men det er i hvert fall et ideal å være koherent. 

Til debatten mer generelt (og der kommer kanskje poenget mitt) så mener jeg at språk i utgangspunktet er ganske like og i hovedsak uttrykker det samme. På samme måte er det med ord. Ordet som beskriver det vi på norsk kaller &quot;en hånd&quot; beskriver sannsynligvis omtrent det samme på de fleste språk i verden. Videre er det grunn til å tro at nordmenn flest, når de ikke snakker metaforisk, mener det samme når de snakker om &quot;en hånd&quot;. Her kommer poenget med Platon og Aristoteles&#039; formlære inn, selv om man godt kan (bør) være kritisk til det statiske i disse teoriene (Aristoteles er på en måte &quot;omvendt&quot; av Platon).  

Det som derimot skjer i språk er at syntaksen og morfologien i et språk også setter kulturelle rammer som begynner å leve sitt eget liv. 

Med andre ord tror jeg, uten å ha studert hverken Foucalt, Derrida eller noen av de andre store postmodernistene, at det kan være mulig å se på diskurs i et dialektisk perspektiv. Men bevise det, se, det kan jeg ikke. 

Dette ble alt for langt. Sorry, sånn går det når du har gått for lenge på *universitetet* :-)</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Beklager om jeg fornærmer deg nå, det er egentlig ikke meningen. Jeg tenker at sms-varianten av postmodernisme nettopp er å være postmodernist i forhold til en ting og samtidig forholde seg på helt andre måter til andre deler av samfunnet. </p>
<p>Nå sier ikke jeg at dette er helt enkelt. Studier vil nødvendigvis utfordre politiske oppfatninger og vica versa. Men det er i hvert fall et ideal å være koherent. </p>
<p>Til debatten mer generelt (og der kommer kanskje poenget mitt) så mener jeg at språk i utgangspunktet er ganske like og i hovedsak uttrykker det samme. På samme måte er det med ord. Ordet som beskriver det vi på norsk kaller &#8220;en hånd&#8221; beskriver sannsynligvis omtrent det samme på de fleste språk i verden. Videre er det grunn til å tro at nordmenn flest, når de ikke snakker metaforisk, mener det samme når de snakker om &#8220;en hånd&#8221;. Her kommer poenget med Platon og Aristoteles&#8217; formlære inn, selv om man godt kan (bør) være kritisk til det statiske i disse teoriene (Aristoteles er på en måte &#8220;omvendt&#8221; av Platon).  </p>
<p>Det som derimot skjer i språk er at syntaksen og morfologien i et språk også setter kulturelle rammer som begynner å leve sitt eget liv. </p>
<p>Med andre ord tror jeg, uten å ha studert hverken Foucalt, Derrida eller noen av de andre store postmodernistene, at det kan være mulig å se på diskurs i et dialektisk perspektiv. Men bevise det, se, det kan jeg ikke. </p>
<p>Dette ble alt for langt. Sorry, sånn går det når du har gått for lenge på *universitetet* <img src='http://s.wordpress.com/wp-includes/images/smilies/icon_smile.gif' alt=':-)' class='wp-smiley' /> </p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Av: virrvarr</title>
		<link>http://virrvarr.wordpress.com/2007/11/08/sprak-diskurs-og-teori-i-praksis-hvordan-vi-misforstar-hverandre/#comment-1247</link>
		<dc:creator>virrvarr</dc:creator>
		<pubDate>Sat, 10 Nov 2007 20:39:40 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://virrvarr.wordpress.com/2007/11/08/sprak-diskurs-og-teori-i-praksis-hvordan-vi-misforstar-hverandre/#comment-1247</guid>
		<description>Avil: Hva studerer du?

Sigurd: Statsvitenskapsdiskursen kræsjer med commie-diskursen, er jeg redd...</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Avil: Hva studerer du?</p>
<p>Sigurd: Statsvitenskapsdiskursen kræsjer med commie-diskursen, er jeg redd&#8230;</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Av: virrvarr</title>
		<link>http://virrvarr.wordpress.com/2007/11/08/sprak-diskurs-og-teori-i-praksis-hvordan-vi-misforstar-hverandre/#comment-1246</link>
		<dc:creator>virrvarr</dc:creator>
		<pubDate>Sat, 10 Nov 2007 20:38:25 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://virrvarr.wordpress.com/2007/11/08/sprak-diskurs-og-teori-i-praksis-hvordan-vi-misforstar-hverandre/#comment-1246</guid>
		<description>livetleker: Takk! Og ja- jeg vet diskurs betyr forskjellige ting i forskjellige diskurser. Det er det artigste ^-^

othilie: Ja, det er litt skummelt å prøve å gjøre det enkelt. Og Derrida er Magisk- vi skulle hatt lesesirkel og knekt dekonstruksjonskoden sammen. Plukket fra hverandre Paul De Man også, mens vi var igang (c; 
I forhold til det å beherske en diskurs, og maktforholdet der, er det ganske intressant. Både Focault og Derrida skriver jo om hvordan språket vårt lager hierarkier, og hvordan vi tenker innenfor rammene av ulike tenkere. 

Sigurd: Det er et intressant poeng i seg selv, hvordan språket setter rammene for tenkning. 

HvaHunSa: Ja, meta-meta-meta. Jeg liker meta, egentlig.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>livetleker: Takk! Og ja- jeg vet diskurs betyr forskjellige ting i forskjellige diskurser. Det er det artigste ^-^</p>
<p>othilie: Ja, det er litt skummelt å prøve å gjøre det enkelt. Og Derrida er Magisk- vi skulle hatt lesesirkel og knekt dekonstruksjonskoden sammen. Plukket fra hverandre Paul De Man også, mens vi var igang (c;<br />
I forhold til det å beherske en diskurs, og maktforholdet der, er det ganske intressant. Både Focault og Derrida skriver jo om hvordan språket vårt lager hierarkier, og hvordan vi tenker innenfor rammene av ulike tenkere. </p>
<p>Sigurd: Det er et intressant poeng i seg selv, hvordan språket setter rammene for tenkning. </p>
<p>HvaHunSa: Ja, meta-meta-meta. Jeg liker meta, egentlig.</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Av: virrvarr</title>
		<link>http://virrvarr.wordpress.com/2007/11/08/sprak-diskurs-og-teori-i-praksis-hvordan-vi-misforstar-hverandre/#comment-1245</link>
		<dc:creator>virrvarr</dc:creator>
		<pubDate>Sat, 10 Nov 2007 20:33:24 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://virrvarr.wordpress.com/2007/11/08/sprak-diskurs-og-teori-i-praksis-hvordan-vi-misforstar-hverandre/#comment-1245</guid>
		<description>Hm. Så var det det å svare ordentlig på alle kommentarene...

Vi tar det puljevis og delt. (Jeg skylder ganske mange skikkelige svar på kommentarer nedigjennom her, kanskje spesielt Abre. Bær over med meg, det kommer.)

Lene: Takk, bra du fikk noe ut av det. Det er forenklet litteraturvitenskap til praktisk hverdagsbruk (c;

Lars: Postmodernist? Helt greit på spørsmål om retorikk og litterær analyse. Det betyr ikke at jeg vil kalle meg postmodernist i politisk forstand. Likevel- skal du forstå et utsagn skikkelig, er det hipt &amp; kult å dekonstruere. Mener jeg. 

Så til Platon og Aristoteles: 

Jeg er litt usikker på hva slags svar du vil ha her. Fordi jeg regner med at Foucalt sier «Fuck you» på en pen måte til Platons idélære, rett og slett fordi Platon mener at alle ord og konkrete ting er gjennspeilinger idéer i en idéverden som er bestandig. Strukturalister og poststrukturalister er matrialister, uansett, og ser på Platon som for fjern og religiøs. 

Aristoteles sin begrepslære kan jeg rett og slett litt for lite om, men jeg regner med at han oppererer med statiske kategorier der endringer i forholdet mellom tegn og ting ikke er mulig, og derfor er litt lingvistisk utdatert. 

Jeg går på skolen i hodet mitt. Universitetet er stort og rart. Og jo-klart det sammenfaller. Og det er jo det Foucault vil formidle også: Forholdet er ikke tilfeldig, det er bestemt utfra kultur og gruppetilhørighet. 

serendipitycat: Tusen takk! Jeg tar litteratrurvitenskap og sosiologi, så dette er et punkt der fagfeltene overlapper :D</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Hm. Så var det det å svare ordentlig på alle kommentarene&#8230;</p>
<p>Vi tar det puljevis og delt. (Jeg skylder ganske mange skikkelige svar på kommentarer nedigjennom her, kanskje spesielt Abre. Bær over med meg, det kommer.)</p>
<p>Lene: Takk, bra du fikk noe ut av det. Det er forenklet litteraturvitenskap til praktisk hverdagsbruk (c;</p>
<p>Lars: Postmodernist? Helt greit på spørsmål om retorikk og litterær analyse. Det betyr ikke at jeg vil kalle meg postmodernist i politisk forstand. Likevel- skal du forstå et utsagn skikkelig, er det hipt &amp; kult å dekonstruere. Mener jeg. </p>
<p>Så til Platon og Aristoteles: </p>
<p>Jeg er litt usikker på hva slags svar du vil ha her. Fordi jeg regner med at Foucalt sier «Fuck you» på en pen måte til Platons idélære, rett og slett fordi Platon mener at alle ord og konkrete ting er gjennspeilinger idéer i en idéverden som er bestandig. Strukturalister og poststrukturalister er matrialister, uansett, og ser på Platon som for fjern og religiøs. </p>
<p>Aristoteles sin begrepslære kan jeg rett og slett litt for lite om, men jeg regner med at han oppererer med statiske kategorier der endringer i forholdet mellom tegn og ting ikke er mulig, og derfor er litt lingvistisk utdatert. </p>
<p>Jeg går på skolen i hodet mitt. Universitetet er stort og rart. Og jo-klart det sammenfaller. Og det er jo det Foucault vil formidle også: Forholdet er ikke tilfeldig, det er bestemt utfra kultur og gruppetilhørighet. </p>
<p>serendipitycat: Tusen takk! Jeg tar litteratrurvitenskap og sosiologi, så dette er et punkt der fagfeltene overlapper <img src='http://s.wordpress.com/wp-includes/images/smilies/icon_biggrin.gif' alt=':D' class='wp-smiley' /> </p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Av: Sigurd</title>
		<link>http://virrvarr.wordpress.com/2007/11/08/sprak-diskurs-og-teori-i-praksis-hvordan-vi-misforstar-hverandre/#comment-1242</link>
		<dc:creator>Sigurd</dc:creator>
		<pubDate>Sat, 10 Nov 2007 12:37:57 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://virrvarr.wordpress.com/2007/11/08/sprak-diskurs-og-teori-i-praksis-hvordan-vi-misforstar-hverandre/#comment-1242</guid>
		<description>Jeg ble nesten litt provosert da jeg hørte definisjonene på sosial feminisme, liberal feminisme og radikal feminisme i et introduksjonkurs i statsvitenskap forrige semester. Jeg fikk ikke noe god karakter i faget så jeg tror ikke jeg skal prøve å sitere dem fra minnet, men det var virkelig ikke det jeg la i ordet.
Man kan jo også trekke inn Feminist-Siv fra FrP som en tredje diskurs...</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Jeg ble nesten litt provosert da jeg hørte definisjonene på sosial feminisme, liberal feminisme og radikal feminisme i et introduksjonkurs i statsvitenskap forrige semester. Jeg fikk ikke noe god karakter i faget så jeg tror ikke jeg skal prøve å sitere dem fra minnet, men det var virkelig ikke det jeg la i ordet.<br />
Man kan jo også trekke inn Feminist-Siv fra FrP som en tredje diskurs&#8230;</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Av: Avil</title>
		<link>http://virrvarr.wordpress.com/2007/11/08/sprak-diskurs-og-teori-i-praksis-hvordan-vi-misforstar-hverandre/#comment-1236</link>
		<dc:creator>Avil</dc:creator>
		<pubDate>Fri, 09 Nov 2007 20:03:03 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://virrvarr.wordpress.com/2007/11/08/sprak-diskurs-og-teori-i-praksis-hvordan-vi-misforstar-hverandre/#comment-1236</guid>
		<description>Eg kjem til dømes frå ein diskurs som brukar ordet signifikant om &quot;betydningsfull&quot;, medan signifikativ  betyr &quot;betegne&quot; eller &quot;bety&quot;.

Og innan faget mitt har ein også teke til seg retningane &quot;konstruksjonisme&quot; og den endå meir radikale &quot;sosial konstruktivisme&quot;, der me i den første retninga vil seie at individa gjenskapar og forstår verda gjennom møtet mellom oss (gjennom språket), mens ein i den mest radikale versjonen seier at individa (nesten)ikkje eksisterar og at verda faktisk kun er språket og møtene mellom (nesten) ikkjeeksisterande individ.

Vidare er det slik at sjølv om enkelte folkeslag ikkje eingong har eit omgrep om fargen blå, men berre ord som betyr &quot;lyse farger&quot; og &quot;mørke farger&quot;, så er dei likevel i stand til å peike uten ein &quot;god blå&quot; mellom fleire blåtonar.

Så slik ser det ut til at språket likevel berre er ein reiskap og at både individa og fargane fins.
Mykje kan tyde på det, i alle fall.

God helg!</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Eg kjem til dømes frå ein diskurs som brukar ordet signifikant om &#8220;betydningsfull&#8221;, medan signifikativ  betyr &#8220;betegne&#8221; eller &#8220;bety&#8221;.</p>
<p>Og innan faget mitt har ein også teke til seg retningane &#8220;konstruksjonisme&#8221; og den endå meir radikale &#8220;sosial konstruktivisme&#8221;, der me i den første retninga vil seie at individa gjenskapar og forstår verda gjennom møtet mellom oss (gjennom språket), mens ein i den mest radikale versjonen seier at individa (nesten)ikkje eksisterar og at verda faktisk kun er språket og møtene mellom (nesten) ikkjeeksisterande individ.</p>
<p>Vidare er det slik at sjølv om enkelte folkeslag ikkje eingong har eit omgrep om fargen blå, men berre ord som betyr &#8220;lyse farger&#8221; og &#8220;mørke farger&#8221;, så er dei likevel i stand til å peike uten ein &#8220;god blå&#8221; mellom fleire blåtonar.</p>
<p>Så slik ser det ut til at språket likevel berre er ein reiskap og at både individa og fargane fins.<br />
Mykje kan tyde på det, i alle fall.</p>
<p>God helg!</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Av: hvahunsa</title>
		<link>http://virrvarr.wordpress.com/2007/11/08/sprak-diskurs-og-teori-i-praksis-hvordan-vi-misforstar-hverandre/#comment-1234</link>
		<dc:creator>hvahunsa</dc:creator>
		<pubDate>Fri, 09 Nov 2007 14:35:07 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://virrvarr.wordpress.com/2007/11/08/sprak-diskurs-og-teori-i-praksis-hvordan-vi-misforstar-hverandre/#comment-1234</guid>
		<description>Vilktig å ha i bakhodet dette her, at kollektivistiske og individualistiske samfunn preger personligheten og identitetet til individet relativt forskjellig. Sigurd er inne på det over her: den asiatiske kulturen er betydelig mer kollektivistisk enn den vestlige. Den sosiale økologien har en betydelig plass i våre liv, men det er de færreste som tenker særlig over det sånn til daglig.

Men dette er en digresjon fra ditt opprinnelig tema, som jo va diskurs. Meta meta meta. Viktig, men man går jammen lei innimellom også. Kan ha noe med at jeg sitter og leser til eksamen for tiden. Blærgh!</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Vilktig å ha i bakhodet dette her, at kollektivistiske og individualistiske samfunn preger personligheten og identitetet til individet relativt forskjellig. Sigurd er inne på det over her: den asiatiske kulturen er betydelig mer kollektivistisk enn den vestlige. Den sosiale økologien har en betydelig plass i våre liv, men det er de færreste som tenker særlig over det sånn til daglig.</p>
<p>Men dette er en digresjon fra ditt opprinnelig tema, som jo va diskurs. Meta meta meta. Viktig, men man går jammen lei innimellom også. Kan ha noe med at jeg sitter og leser til eksamen for tiden. Blærgh!</p>
]]></content:encoded>
	</item>
</channel>
</rss>
